Profeten Jeremia 25 N11BM

1. Dette ordet kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, det vil si det første året Nebukadnesar var konge i Babel.

2. Profeten Jeremia sa det til hele folket i Juda og alle som bodde i Jerusalem:

3. Fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda og til denne dag, det vil si i tjuetre år, har Herrens ord kommet til meg. Sent og tidlig har jeg talt til dere, men dere ville ikke høre.

4. Sent og tidlig sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere, men dere ville ikke høre. Dere vendte ikke øret til for å høre

5. når de sa: Vend om, hver fra sin onde vei og sine onde gjerninger, så skal dere til alle tider få bo på den jorden som Herren ga dere og fedrene deres.

6. Dere skal ikke følge andre guder, ikke tjene dem og ikke tilbe dem. Dere skal ikke gjøre meg rasende med det deres egne hender har laget. Da skal jeg ikke skade dere.

7. Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det deres egne hender har laget, til skade for dere selv.

8. Derfor sier Herren over hærskarene: Fordi dere ikke hørte på mine ord,

9. sender jeg nå bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og kong Nebukadnesar av Babel, min tjener. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det, og over alle folkeslagene omkring. Jeg slår dem med bann og utsletter dem. Jeg legger dem øde, gjør dem til spott og til evige ruiner.

10. Hos dem gjør jeg ende på lyden av jubel og glede, stemmen til brudgom og brud, lyden av håndkvern og lyset fra lamper.

11. Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år.

12. Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier Herren, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.

13. Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det, alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene.

14. For også de må gjøre slavearbeid for mektige folkeslag og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for gjerningene deres og for deres henders verk.

15. Dette sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette begeret med vredens vin fra min hånd og skjenk av det til de folkeslagene som jeg sender deg til.

16. De skal drikke og rave og rase fordi jeg sender sverd blant dem.

17. Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og skjenket til alle folkeslagene han sendte meg til:

18. Jerusalem og byene i Juda, kongene og stormennene der, så de skulle bli til ruin og ødemark, til spott og forbannelse, slik det er i dag;

19. farao, kongen i Egypt, tjenerne og stormennene og hele folket hans,

20. og alt blandingsfolket; alle kongene i Us, alle kongene i filisternes land, Asjkalon, Gaza, Ekron og de som er igjen i Asjdod;

21. Edom, Moab og Ammon;

22. alle kongene i Tyros og Sidon og kongene fra fjerne kyster på den andre siden av havet;

23. Dedan, Tema og Bus og alle som har kortklipt hår ved tinningen;

24. alle araberkongene og alle kongene over blandingsfolkene som bor i ørkenen;

25. alle kongene i Simri, Elam og Media;

26. alle kongene i nord, både nære og fjerne, den ene etter den andre, ja, alle kongerikene som finnes utover jorden. Til slutt skal også kongen av Sjesjak drikke.

27. Du skal si til dem: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Drikk til dere blir fulle og spyr! Dere skal falle for sverdet jeg sender blant dere, og ikke reise dere igjen.

28. Men dersom de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren over hærskarene: Drikke skal dere!

29. Se, først sender jeg ulykke over byen som mitt navn er nevnt over. Og så skulle dere slippe straff! Nei, dere skal ikke slippe. For jeg kaller på sverdet mot alle som bor på jorden, sier Herren over hærskarene.

30. Du skal profetere for dem med alle disse ordene. Du skal si til dem: Herren skal brøle fra det høye, la røsten runge fra sin hellige bolig. Han brøler over sin beitemark, roper lik folk som tråkker druer, til alle som bor på jorden.

31. Lyden når til jordens ende. For Herren fører sak mot folkene, alt som lever, stevner han for retten, de lovløse overgir han til sverdet, sier Herren.

32. Så sier Herren over hærskarene: En ulykke skal spre seg fra folkeslag til folkeslag. En sterk storm bryter løs fra jordens ytterste ende.

33. Den dagen skal det ligge mennesker som Herren har drept, fra den ene enden av jorden til den andre. De får ingen sørgehøytid, de skal ikke bli samlet eller gravlagt, de skal bli til gjødsel på jorden.

34. Klag og skrik, dere gjetere, velt dere i støvet, dere herrer over flokken! For nå er tiden kommet da dere skal slaktes. Dere skal bli spredt og falle som kostbare kar.

35. Gjeterne klarer ikke å flykte, det er ingen redning for herrene over flokken.

36. Hør hvordan gjeterne skriker og herrene over flokken klager! For Herren herjer beitene deres,

37. fredelige beitemarker legges øde fordi Herren er brennende vred.

38. Som ungløven har han forlatt sitt skjul. For landet deres er lagt øde av det herjende sverdet og av hans brennende vrede.