Profeten Jeremia 25 N78BM

1. Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.

2. Og profeten Jeremia bar ordet fram for hele folket i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem. Han sa:

3. I tjuetre år, fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda, og til denne dag, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere både sent og tidlig. Men dere ville ikke høre.

4. Gang på gang sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere. Men dere ville ikke høre og vendte ikke øret til for å høre.

5. De sa: Dere må alle vende om fra deres onde ferd og onde gjerninger, så skal dere evig og alltid få bo på den jord som Herren gav dere og deres fedre.

6. Hold dere ikke til andre guder. Dere må ikke dyrke dem og ikke kaste dere ned for dem. Vekk ikke min harme ved å lage dere gudebilder, så skal jeg ikke skade dere.

7. Men dere ville ikke høre på meg, lyder ordet fra Herren. Dere vakte min harme ved bildene dere laget, til skade for dere selv.

8. Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke hørte på mine ord,

9. sender jeg nå bud og henter alle folkestammene fra nord og babylonerkongen Nebukadnesar, min tjener, sier Herren. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det, og over alle folkestammene i nord. Jeg slår dem med bann og gjør dem til skremsel og spott og til evig vanære.

10. Jeg gjør slutt på rop av fryd og glede blant dem, på rop av brudgom og brud, på lyden av håndkvern og lyset fra lamper.

11. Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.

12. Men når sytti år er omme, vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til regnskap for deres misgjerning, lyder ordet fra Herren. Kaldeernes land vil jeg også straffe, og jeg gjør det til ørken for alltid.

13. Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det – alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene.

14. For også de må trelle under mektige folk og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for deres ferd og deres gjerninger.

15. Således talte Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette beger med min vredes vin ut av min hånd og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det.

16. De skal drikke og rave og rase på grunn av sverdet som jeg sender iblant dem.

17. Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og lot alle folkene han sendte meg til, drikke av det:

18. Jerusalem og byene i Juda, kongene og høvdingene der – de skulle bli til ruin og ørken, til spott og forbannelse, slik det er i dag;

19. farao, kongen i Egypt, hans tjenere og høvdinger og hele hans folk,

20. alle andre folk som hadde blandet seg med dem, alle kongene i Us, alle kongene i Filisterlandet og folket i Asjkalon, Gasa, Ekron og de som er igjen i Asjdod;

21. folket i Edom, Moab og Ammon,

22. alle kongene i Tyrus og Sidon og kongene i kystlandet på den andre siden av havet;

23. folket i Dedan, Tema og Bus og alle som har kortklipt hår ved tinningen;

24. alle araberkongene og alle kongene over blandingsfolkene som bor i ødemarken;

25. alle kongene i Simri, Elam og Media;

26. alle kongene i nord, både de som er nær, og de som er langt borte, den ene etter den andre, ja, alle kongerikene som finnes utover jorden. Sist skal også kongen av Sjesjak drikke.

27. Du skal si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Drikk, så dere blir drukne og spyr! Dere skal falle for sverdet som jeg sender iblant dere, og ikke reise dere opp igjen.

28. Men dersom de nekter å ta begeret ut av din hånd for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Drikke skal dere!

29. For først lar jeg ulykken gå ut over byen som mitt navn er nevnt over. Og så skulle dere slippe straff! Nei, dere skal ikke slippe. For jeg kaller sverdet hit og sender det mot alle som bor på jorden, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

30. Du skal tale alle disse profetordene til dem og si: Herren skal tordne ¬fra det høye, la røsten runge ¬fra sin hellige bolig. Han tordner ¬over sin beitemark, roper lik folk ¬som tråkker druer, til alle som bor på jorden,

31. og lyden når helt ¬til jordens ende. For Herren har sak ¬med folkene, alle som lever, ¬stevner han for retten. De gudløse overgir han ¬til sverdet, lyder ordet fra Herren.

32. Så sier Herren, Allhærs Gud: En ulykke skal spre seg fra det ene folket til det andre. Et veldig uvær bryter løs fra jordens ytterste ende.

33. Den dagen skal folk som Herren har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre. Det blir ingen sørgehøytid over dem, de blir ikke samlet eller gravlagt. Til gjødsel på marken skal de bli.

34. Klag og skrik, dere hyrder, velt dere i støvet, dere som er herrer ¬over hjorden! For nå er tiden kommet da dere skal slaktes ¬og bli spredt; dere skal falle, ¬likesom utsøkte kar.

35. Hyrdene finner ingen tilflukt, og det er ingen redning for dem som er herrer ¬over flokken.

36. Hør hvor hyrdene skriker, og flokkens ledere klager! For Herren herjer deres beiter,

37. fredelige beitemarker ¬legges øde fordi Herren ¬er brennende vred.

38. Som ungløven ¬har han forlatt sitt skjul. Nå har Herren ¬i sin brennende vrede lagt landet øde ¬med sitt veldige sverd.