Profeten Jeremia 26 BGO

1. I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet fra Herren, og det lød slik:

2. Så sier Herren: «Stå fram i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus. Tal alle de ordene Jeg befaler deg å tale til dem. Hold ikke tilbake et eneste ord!

3. Kanskje vil de høre og vende om, hver mann fra sin onde vei, så Jeg kan angre det onde Jeg har planlagt å føre over dem på grunn av deres onde gjerninger.

4. Du skal si til dem: Så sier Herren: ‘Hvis dere ikke vil høre på Meg, så dere vandrer i Min lov, den Jeg har satt foran dere,

5. så dere hører på ordene fra Mine tjenere, profetene, som Jeg sender til dere – fra tidlig om morgenen sendte Jeg dem, men dere vil ikke høre etter

6. – da vil Jeg gjøre med dette huset som med Sjilo. Denne byen skal Jeg gjøre til en forbannelse for alle folkeslagene på jorden.’»

7. Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.

8. Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, skjedde det at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: «Du skal sannelig dø!

9. Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: ‘Med dette huset skal det gå som det gikk med Sjilo, denne byen skal legges øde, og ingen skal bo her?’» Hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.

10. Da fyrstene i Juda hørte dette, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ned ved inngangen til Herrens nye port.

11. Prestene og profetene talte til fyrstene og til hele folket og sa: «Denne mannen fortjener å dømmes til døden. For han har profetert mot denne byen slik dere har hørt med deres egne ører.»

12. Da talte Jeremia til alle fyrstene og til hele folket og sa: «Herren sendte meg for å profetere alle de ordene dere har hørt, mot dette huset og mot denne byen.

13. Derfor, gjør nå deres veier og deres gjerninger rette og lyd Herren deres Guds røst! Så skal Herren angre det onde Han har forkynt mot dere.

14. Jeg er i deres hånd. Gjør med meg slik det er godt og rett i deres øyne.

15. Men det skal dere vite for visst at om dere dreper meg, fører dere uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dem som bor her. For Herren har i sannhet sendt meg til dere for å tale alle disse ordene for deres ører.»

16. Fyrstene og hele folket sa da til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke å dømmes til døden. For han har talt til oss i Herren vår Guds navn.»

17. Da sto noen menn av landets eldste fram og talte til hele forsamlingen av folket og sa:

18. «Mika fra Moresjet profeterte i Judakongen Hiskias dager. Han talte til hele folket i Juda og sa: ‘Så sier Hærskarenes Herre: «Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de øde høydene i skogen.»’

19. Drepte vel Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham den gangen? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt Herren for Hans ansikt? Og Herren angret det onde Han hadde forkynt mot dem. Men vi er i ferd med å føre noe meget ondt over våre sjeler.»

20. Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, Sjemajas sønn, fra Kirjat-Jearim, han profeterte med de samme ordene som Jeremia mot denne byen og mot dette landet.

21. Da kong Jojakim med alle sine mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, forsøkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.

22. Da sendte kong Jojakim noen menn til Egypt: Elnatan, Akbors sønn, og noen andre menn som dro med ham til Egypt.

23. De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som fikk ham drept med sverdet. Hans døde kropp ble kastet bort blant gravene til de små i folket.

24. Likevel holdt Ahikam, Sjafans sønn, sin hånd over Jeremia, så han ikke ble overgitt i folkets hånd, så han ble drept.