Profeten Jeremia 3 BGO

1. Det blir sagt: «Om en mann sender sin kone bort, og hun reiser fra ham og tilhører en annen mann, vil han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli kraftig vanhelliget? Men du har levd som en horkvinne med mange elskere. Kan du da vende tilbake til Meg?» sier Herren.

2. «Løft blikket mot de øde høydene og se: Hvor er det et sted der ingen lå med deg? Ved veiene satte du deg til rette for dem, som en araber i ødemarken. Du har vanhelliget landet med ditt horeliv og din ondskap.

3. Derfor ble regnskurene holdt tilbake, og det kom ikke noe senregn. Du hadde pannen til en horkvinne. Du nekter å skamme deg.

4. Har du ikke nettopp i denne tiden ropt til Meg: ‘Min Far, Du er min ungdoms Venn?

5. Vil Han være vred for evig, vil Han holde fast på vreden for alltid?’ Se, du har talt og gjort alt det onde du maktet å gjøre.»

6. I kong Josjias dager sa Herren til meg: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drev hun hor.

7. Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til Meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.

8. Jeg så at for alle grunnene til at den frafalne Israel hadde drevet hor, sendte Jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk av sted og drev hor, hun også.

9. Slik skjedde det: Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet og drev hor med stein og tre.

10. Til tross for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke om til Meg av hele sitt hjerte, men lot bare som hun hadde gjort det, sier Herren.

11. Da sa Herren til meg: Den frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn det troløse Juda.

12. Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. Jeg skal ikke la Min vrede komme over dere. For Jeg viser miskunn, sier Herren. Jeg skal ikke holde fast på vreden for evig.

13. Bare erkjenn din skyld, at du har falt fra Herren din Gud ved misgjerning og spredt din ynde blant de fremmede under hvert grønt tre, men Min røst har du ikke lydt’, sier Herren.

14. ‘Vend tilbake, dere frafalne barn!’ sier Herren. ‘For Jeg er deres ektemann. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og Jeg vil føre dere til Sion.

15. Jeg skal gi dere hyrder etter Mitt hjerte, som skal være hyrder for dere med kunnskap og forstand.’

16. Når dere er blitt mange og fruktbare i landet i de dager», sier Herren, «skal det skje: De skal ikke mer si: ‘Herrens paktsark.’ Tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet, og de skal ikke huske på den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli lagd mer.

17. På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens Trone, og alle folkeslag skal samle seg foran den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt harde og onde hjerte.

18. I de dager skal Judas hus vandre sammen med Israels hus, og de skal sammen komme ut fra landet i nord til landet Jeg ga som en arv til deres fedre.

19. Det var Jeg som sa: ‘Hvor gjerne Jeg vil sette deg blant barna og gi deg et herlig land, den skjønneste arv blant folkeslagenes hærskarer!’ Jeg sa: ‘«Min Far» skal dere kalle Meg, og dere skal ikke vende dere bort fra Meg.’

20. Sannelig, slik en svikefull kvinne forlater sin mann, slik har dere handlet svikefullt mot Meg, du Israels hus», sier Herren.

21. En røst høres på de øde høydene, det er gråt og bønn om nåde fra Israels barn. For de har forvent sin vei. De har glemt Herren, sin Gud.

22. «Vend om, dere frafalne barn, og Jeg skal lege deres frafall.» «Se, vi kommer til Deg, for Du er Herren, vår Gud.

23. Sannelig, larmen fra høydene vitner om et falskt håp fra fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse!

24. Fra vår ungdom av har denne skammen oppslukt våre fedres strev, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.

25. Vi får bare legge oss ned i vår skam og la vanæren dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, både vi og våre fedre, fra vår ungdom av og helt til denne dag, og vi har ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst.»