Profeten Jeremia 32 N11BM

1. Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i det tiende året Sidkia var konge i Juda; det var Nebukadnesars attende år.

2. Den gangen var Jerusalem beleiret av hæren til kongen av Babel, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i slottet til kongen av Juda.

3. Kong Sidkia av Juda hadde fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen over i hendene på kongen av Babel; han skal innta den.

4. Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikke slippe unna kaldeerne. Nei, han skal overgis i hendene på kongen av Babel, snakke med ham ansikt til ansikt og se ham i øynene.

5. Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være helt til jeg tar meg av ham, sier Herren. Når dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.»

6. Jeremia sa: Herrens ord kom til meg:

7. Se, nå kommer Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, til deg og sier: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot. For du har rett til å løse det inn og kjøpe det.»

8. Så kom Hanamel, sønn av onkelen min, til meg i vaktgården slik Herren hadde sagt. Han sa: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot i Benjamin-landet. For du har odelsretten og innløsningsretten. Du må kjøpe det.» Da skjønte jeg at det var et ord fra Herren.

9. Så kjøpte jeg jordstykket i Anatot av Hanamel, sønn av onkelen min, og veide opp pengene; det var sytten sjekel sølv.

10. Jeg satte opp et dokument og forseglet det, fikk vitner til å bekrefte det og veide opp sølvet i skålvekt.

11. Så tok jeg skjøtet, både den delen som var forseglet i samsvar med bud og forskrifter, og den som var åpen.

12. Jeg ga det til Baruk, sønn av Neria, Mahsejas sønn, i nærvær av min fetter Hanamel og vitnene som undertegnet på skjøtet, og alle de judeerne som holdt til i vaktgården.

13. I nærvær av dem påla jeg Baruk:

14. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Ta disse rullene, dette skjøtet, både den delen som er forseglet, og den som er åpen, og legg dem i en leirkrukke så de kan holde seg lenge.

15. For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal de kjøpe hus og jorder og vinmarker i dette landet.

16. Jeg ba til Herren etter at jeg hadde gitt skjøtet til Baruk, sønn av Neria:

17. Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.

18. Du viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd, men sender straffen for fedrenes skyld i fanget på barna deres. Du store, veldige Gud, Herren over hærskarene er ditt navn,

19. du er stor i råd og mektig i gjerning. Du holder øye med menneskenes veier, du gir hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.

20. Du gjorde tegn og under i Egypt slik du gjør den dag i dag både i Israel og blant andre mennesker. Du har skapt deg et navn slik det er i dag.

21. Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og skremmende kraft.

22. Du ga dem dette landet som du med ed hadde lovet å gi fedrene deres, et land som flyter av melk og honning.

23. De kom og tok det i eie. Men de ville ikke adlyde deg og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Så lot du all denne ulykken ramme dem.

24. Se, det er kommet voller rundt byen, så de kan innta den. Ved sverd og sult og pest er byen overgitt i hendene på kaldeerne som angriper den. Det du har sagt, er skjedd. Du kan selv se det.

25. Men du, min Herre og Gud, sier til meg: «Kjøp deg dette jordstykket for penger, og la vitner bekrefte kjøpet!» – og det mens byen blir overgitt i kaldeernes hender!

26. Da kom Herrens ord til Jeremia:

27. Se, jeg, Herren, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?

28. Derfor, sier Herren, gir jeg denne byen i kaldeernes hender, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel, og han skal innta den.

29. Kaldeerne som angriper denne byen, skal komme inn og sette ild på den. De skal brenne opp byen og alle husene der folk tente offerild for Baal på takene, øste ut drikkoffer for andre guder og gjorde meg rasende.

30. For helt fra ungdommen av har israelittene og judeerne bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, israelittene gjør meg stadig rasende med slikt de lager med egne hender, sier Herren.

31. Denne byen har vakt min vrede og harme fra den gangen de bygde den og til denne dag. Den skal bort fra mitt ansikt!

32. For israelittene og judeerne har gjort så mye ondt. De har gjort meg rasende, både de og kongene og lederne deres, prestene og profetene, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.

33. De snudde ryggen til meg, ikke ansiktet, og enda jeg lærte dem opp både sent og tidlig, ville de ikke høre på meg og ikke ta imot lærdom.

34. Men de motbydelige gudene sine satte de opp i huset som mitt navn er nevnt over, så det ble urent.

35. De bygde offerhauger for Baal i Ben-Hinnom-dalen for å ofre sønnene og døtrene sine til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde.

36. Derfor, nå sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i hendene på kongen av Babel og til sverd, sult og pest:

37. Se, jeg samler dem fra alle de landene jeg drev dem bort til i min store vrede og harme og i mitt sinne. Jeg fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt.

38. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

39. Jeg gir dem ett hjerte og én vei for at de alltid skal frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem.

40. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertet deres, for at de ikke skal vike fra meg.

41. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet.

42. For så sier Herren: Slik jeg har ført alle disse store ulykkene over folket, slik vil jeg også føre over dem alt det gode som jeg har lovet dem.

43. Folk skal kjøpe åkrer her i dette landet, det som dere sier er blitt en ørken uten mennesker og dyr, et land overgitt i kaldeernes hender.

44. De skal kjøpe åkrer for penger og skrive skjøter som de forsegler og får vitner til å bekrefte. Dette skal de gjøre både i Benjamin-landet, i området rundt Jerusalem, i byene i Juda, i fjellandet, i lavlandet og i Negev. For jeg vender skjebnen for dere, sier Herren.