Profeten Jeremia 33 NB

1. Herrens ord kom til Jeremia for andre gang mens han satt fengslet i vaktgården, og det lød så:

2. Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den - Herren er hans navn:

3. Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.

4. For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd:

5. De kommer for å kjempe mot kaldeerne. Men det blir bare å fylle husene med døde kropper av de mennene som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne byen.

6. Se, jeg gir dem helse og legedom, og helbreder dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.

7. Jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem opp som i den første tiden.

8. Jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, som de har forsyndet seg med mot meg. Og jeg vil tilgi alle deres misgjerninger som de har gjort mot meg, da de forbrøt seg mot meg.

9. Og byen skal være meg til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør mot den. De skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.

10. Så sier Herren: På dette stedet som dere sier er ødelagt, uten mennesker og uten dyr - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten dyr, skal det enda en gang høres

11. fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evinnelig! - og som bærer fram takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tiden, sier Herren.

12. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal det på dette stedet som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle dets byer, være et tilhold for gjetere som lar buskapen hvile der.

13. I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal sauene enda en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren.

14. Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og Judas hus.

15. I de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.

16. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn hun* skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.

17. For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone.

18. Og av de levittiske prestenes ætt skal det aldri mangle en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer fram slaktoffer alle dager.

19. Og Herrens ord kom til Jeremia, og det lød så:

20. Så sier Herren: Dersom dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,

21. da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får noen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prestene.

22. Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener meg, tallrike.

23. Og Herrens ord kom til Jeremia, og det lød så:

24. Har du ikke lagt merke til hva dette folket har talt og sagt: De to slektene som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mer er noe folk i deres øyne.

25. Så sier Herren: Dersom jeg ikke har opprettet min pakt med dag og natt, og ikke gitt lover for himmel og jord,

26. så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans etterkommere tar noen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme meg over dem.