Profeten Jeremia 34 NB
1. Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren mens Babels konge Nebukadnesar kjempet mot Jerusalem og alle dets byer, han sammen med hele hans hær og alle jordens riker som sto under hans herredømme, og alle folkeslagene:
2. Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Judas konge Sidkia og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i Babel-kongens hånd, og han skal brenne den opp med ild.
3. Du selv skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal bli grepet og gitt i hans hånd. Dine øyne skal se Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale med din munn, og til Babel skal du komme.
4. Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverd.
5. I fred skal du dø. Og likesom de brente bål til ære for dine fedre, de tidligere konger, de som var før deg, slik skal de også brenne for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: Ve, Herre! For et ord har jeg talt, sier Herren.
6. Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Judas konge Sidkia i Jerusalem
Avtalen om de hebraiske trellene7. mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle Judas byer som ennå var igjen, Lakisj og Aseka. For det var de befestede byene som ennå var igjen av Judas byer.
8. Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde gjort en pakt med alt folket i Jerusalem om å rope ut frihet,
9. så at enhver skulle gi sin trell og sin trellkvinne fri, om de var hebreere, så ikke noen skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
10. Da adlød alle høvdingene og alt folket som hadde inngått denne pakten at enhver skulle gi sin trell og sin trellkvinne fri og ikke mer holde dem i trelldom. De adlød og lot dem gå.
11. Men siden gjorde de det om igjen. De tok tilbake de trellene og trellkvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være treller og trellkvinner igjen.
12. Da kom Herrens ord til Jeremia. Herren sa:
13. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg opprettet en pakt med deres fedre den dagen da jeg førte dem ut av landet Egypt, av trellehuset, og jeg sa:
14. I det sjuende året skal dere gi fri hver sin bror som har solgt seg til deg, om han er hebreer. Han skal tjene deg i seks år, og så skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
15. Men nå hadde dere snudd om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å rope ut frihet, hver for sin neste. Dere hadde opprettet en pakt for mitt åsyn i det huset som er kalt med mitt navn.
16. Men så snudde dere om igjen og vanhelliget mitt navn og tok tilbake hver sin trell og hver sin trellkvinne, som dere hadde gitt fri, så de kunne råde over seg selv. Dere tvang dem til å være treller og trellkvinner igjen.
17. Derfor sier Herren så: Dere har ikke hørt på meg og ropt ut frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere, sier Herren, så dere blir overgitt til sverdet, pesten og hungeren. Og jeg gjør dere til et skremsel for alle jordens riker.
18. Og de mennene som overtrådte min pakt, som ikke holdt ordene i den pakten som de opprettet for mitt åsyn, da de skar paktskalven i to stykker og så gikk mellom stykkene av den,
19. Judas høvdinger og Jerusalems høvdinger, hoffmennene og prestene og hele landets folk, som gikk mellom stykkene av kalven,
20. - dem vil jeg gi i fiendenes hånd og i deres hånd som står dem etter livet. Deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
21. Og Judas konge Sidkia og hans høvdinger vil jeg gi i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem etter livet, i hendene på Babel-kongens hær, som nå har dratt bort fra dere.
22. Se, jeg byr, sier Herren, at de skal vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den og innta den og brenne den opp med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til en ørken, der ingen bor.