Profeten Jeremia 36 N78BM

1. I det fjerde året Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:

2. Ta en bokrull og skriv i den alle de ord jeg har talt til deg om Israel og Juda og alle de andre folkene, fra den første gangen jeg talte til deg, mens Josjia var konge, og fram til i dag.

3. Kanskje all den ulykke jeg har tenkt å føre over dem, får folket i Juda til å høre, så de alle vender om fra sin onde ferd; da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld.

4. Da kalte Jeremia til seg Baruk, Nerias sønn. Jeremia dikterte, og Baruk skrev ned i en bokrull alle de ord som Herren hadde talt til ham.

5. Så sa Jeremia til Baruk: Jeg er forhindret, jeg kan ikke gå til Herrens hus.

6. Men gå du! Og på en fastedag skal du lese Herrens ord for folket i templet, fra den boken hvor du har skrevet det jeg dikterte. Du skal også lese det for alle dem som kommer inn fra byene i Juda.

7. Kanskje de da vil be ydmykt til Herren og vende om, hver og en, fra sin onde ferd. For Herren har truet dette folket med å vise stor vrede og harme.

8. Baruk, Nerias sønn, gjorde alt det som profeten Jeremia hadde pålagt ham. Han gikk til templet og leste Herrens ord fra boken.

9. I det femte året Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst faste for Herren. Hele befolkningen i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda, skulle faste.

10. Da leste Baruk opp fra boken det som Jeremia hadde talt, mens hele folkemengden hørte på. Det skjedde i Herrens hus, i det rom som tilhørte statsskriveren Gemarja, Sjafans sønn, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye tempelporten.

11. Da Mika, sønn av Gemarja, Sjafans sønn, hørte alle Herrens ord som ble lest opp fra boken,

12. gikk han ned i kongsgården, til statsskriverens rom. Der satt alle stormennene samlet: statsskriveren Elisjama, Delaja, Sjemajas sønn, Elnatan, Akbors sønn, Gemarja, Sjafans sønn, Sidkia, Hananjas sønn, og alle de andre stormennene.

13. Mika fortalte dem alt det han hadde hørt da Baruk leste opp av boken for folket.

14. Da sendte alle stormennene en mann med bud til Baruk; det var Jehudi, sønn av Netanja, som var sønn av Sjelemja, Kusjis sønn. Han skulle si: «Ta med deg den bokrullen som du leste av for folket, og kom hit!» Og Baruk, Nerias sønn, tok bokrullen med seg og gikk til dem.

15. De sa da til ham: «Sett deg ned og les for oss!» Og Baruk leste for dem.

16. Da de hørte alle disse ord, så de forskrekket på hverandre og sa: «Vi må si fra til kongen om dette.»

17. Til Baruk sa de: «Fortell oss hvordan du kom til å skrive ned alt dette. Var det han som dikterte?»

18. Baruk svarte: «Jeremia dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned i bokrullen med blekk.»

19. Da sa stormennene til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia, og ingen må få vite hvor dere er.»

20. Så gjemte de bokrullen i rommet til statsskriveren Elisjama og gikk inn i slottsgården til kongen. Og de fortalte ham alt sammen.

21. Kongen sendte da Jehudi av sted for å hente bokrullen. Jehudi tok den fra statsskriveren Elisjamas rom og leste den opp for kongen, mens alle stormennene stod omkring og hørte på.

22. Kongen oppholdt seg i vinterhuset, for det var i den niende måneden, og ilden brant i fyrfatet foran ham.

23. Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, tok kongen og skar dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet. Det fortsatte han med til hele bokrullen hadde brent opp.

24. Men verken kongen eller noen av hans menn som hørte disse ord, ble så forskrekket at de flerret klærne sine.

25. Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen inntrengende at han ikke måtte brenne opp bokrullen, men han hørte ikke på dem.

26. Siden gav kongen Jerakme’el, kongens sønn, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abde’els sønn, ordre om å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremia. Men da hadde Herren skjult dem.

27. Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene Baruk skrev ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:

28. Ta nå en annen bokrull og skriv i den de samme ordene som stod i den forrige rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente opp.

29. Til Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du brente opp denne bokrullen og spurte: «Hvorfor skrev du der at babylonerkongen skal komme og ødelegge dette landet og utrydde både folk og fe?»

30. Derfor sier Herren om Juda-kongen Jojakim: Han skal ikke ha noen ætling som får sitte på Davids trone. Hans lik skal slenges bort og bli utsatt for hete om dagen og kulde om natten.

31. Jeg vil kreve ham og hans ætt og alle hans menn til regnskap for de onde gjerninger de har gjort. Jeg lar både dem og innbyggerne i Jerusalem og mennene i Juda rammes av all den ulykken som jeg har truet dem med, men som de ikke ville høre om.

32. Så tok Jeremia en ny bokrull og gav den til skriveren Baruk, Nerias sønn. Jeremia dikterte, og Baruk skrev ned i den alt det som hadde stått i den rullen Juda-kongen Jojakim brente opp, og dessuten mange lignende ord i tillegg til dem.