Profeten Jeremia 4 BGO

1. «Hvis du vil vende tilbake, Israel», sier Herren, «så vend om til Meg. Hvis du vil ta dine avskyelige avguder bort fra Mitt ansikt, da skal du ikke flakke omkring.

2. Hvis du vil sverge: ‘Så sant Herren lever’, i sannhet, rett og rettferdighet, da skal folkeslag velsigne seg i Ham, og i Ham skal de rose seg!»

3. For så sier Herren til mennene av Juda og til Jerusalem: «Bryt dere nytt land, så ikke blant torner!

4. Omskjær dere for Herren og ta bort deres hjertes forhud, hver mann av Juda og dere som bor i Jerusalem. Hvis ikke bryter Min vrede ut som en ild og brenner så ingen kan slokke den, på grunn av deres onde gjerninger.»

5. Kunngjør det i Juda og forkynn det i Jerusalem og si: «Blås i basunen over landet. Rop høyt og si: ‘Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene!’

6. Sett opp et banner: Til Sion. Søk tilflukt! Stans ikke! For Jeg skal la det onde komme fra nord, og ødeleggelsen skal bli stor.

7. Løven er kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har gått ut fra sitt sted for å legge ditt land øde. Dine byer skal legges i ruiner, helt til det ikke lenger er noen som bor der.»

8. Bind derfor sekkestrie rundt dere, klag og gråt! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

9. «På den dagen skal det skje», sier Herren: «Kongens og fyrstenes mot skal svikte, prestene forskrekkes, og profetene bli lamslått.»

10. Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Sannelig, Du har bare sveket dette folket og Jerusalem da Du sa: ‘Dere skal ha fred’, for sverdet trenger jo inn til sjelen.»

11. På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «Fra de øde høydene blåser en brennende vind i ødemarken mot Mitt folks datter. Den er ikke til å kaste eller til å rense i,

12. for vinden som kommer for Min skyld, er altfor sterk til dette. Nå skal Jeg også felle dommer over dem.

13. Se, han skal komme opp som skyer, hans vogner lik en virvelvind. Hans hester er raskere enn ørner. Ve oss, for vi blir ødelagt.»

14. Å, Jerusalem, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker få rom i ditt indre?

15. For en røst lyder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjelland:

16. «Gjør det kjent for folkeslagene, ja, forkynn det mot Jerusalem at fra et land langt borte kommer noen som beleirer byene i Juda og lar krigsrop lyde mot dem.

17. Som voktere av en åker ligger de rundt henne, fordi hun har gjort opprør mot Meg», sier Herren.

18. Din vei og dine gjerninger har ført dette over deg. Dette kommer av din egen ondskap, ja, det er bittert, fordi det rammer ditt hjerte.»

19. Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte klager i meg, jeg kan ikke tie, for jeg har hørt, du min sjel, lyden av basunen, alarmsignalet til krig.

20. Det ropes ut om ødeleggelse på ødeleggelse, for hele landet legges øde. Plutselig er mine telt ødelagt, og mine telttepper på et øyeblikk.

21. Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av basunen?

22. «Mitt folk er dårer, de kjenner ikke Meg. De er uforstandige barn, de er ikke kloke. Men de er vise i å gjøre ondt, å gjøre det gode skjønner de ikke.»

23. Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det intet lys.

24. Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle haugene svaiet.

25. Jeg så, og se, det fantes ikke noe menneske mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet.

26. Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ødemark. Alle byene var revet ned foran Herrens ansikt, foran Hans brennende vrede.

27. For så sier Herren: «Hele landet skal legges øde. Likevel skal Jeg ikke gjøre ende på det.»

28. Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe skal bli svart, for Jeg har talt. Jeg har planlagt at det skal bli slik. Jeg angrer ikke, og Jeg skal ikke vende om fra det.

29. Hele byen skal flykte for lyden av hestfolk og bueskyttere. De skal fare inn i de tette skogene og klatre opp på klippene. Hver by skal bli forlatt, og ikke en mann skal bli boende i den.

30. Når du ligger øde, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen og pynter deg med smykker av gull, selv om du gjør dine øyne store med sminke, skal du gjøre deg vakker forgjeves. Dine elskere vil forkaste deg. De er bare ute etter ditt liv.

31. For jeg hører en røst av en kvinne i fødselsveer, smerten fra henne som føder sitt første barn. Det er røsten av Sions datter, som gisper etter luft. Hun slår ut med hendene og sier: «Ve meg, for min sjel tynes av mordere!»