Profeten Jeremia 46 BGO

1. Dette Herrens Ord kom til profeten Jeremia om folkeslagene.

2. Om Egypt. Om hæren til Farao Neko, Egypts konge, den som sto ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, Babels konge, slo i det fjerde regjeringsåret til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda:

3. «Sett i stand både de små og de store skjoldene og dra fram i krigen!

4. Sal opp hestene, stig opp, dere ryttere! Innta stillingene med hjelmene på, puss spydene blanke, ta brynjene på!

5. Hvorfor har Jeg sett at de er skrekkslagne og vender tilbake? Deres mektige er slått ned. De har flyktet i all hast og ikke sett seg tilbake, for det er redsel på hver side», sier Herren.

6. La ikke den raske flykte, og la ikke den mektige slippe unna. I nord, ved bredden av elven Eufrat, skal de snuble og falle.

7. Hvem er dette som stiger opp lik Nilen, med vann som flommer som elver?

8. Egypt stiger opp som Nilen, med vann som flommer som elver. Han sier: «Jeg skal stige opp og dekke jorden, Jeg skal ødelegge byen og dem som bor der.»

9. Dra opp, dere hester, og ras av sted, dere vogner! De mektige skal rykke fram: Kusjittene og libyerne som griper skjoldet, og lydierne som griper og spenner buen.

10. For dette er Herren, Hærskarenes Guds dag, en hevnens dag, så Han kan ta hevn over sine motstandere. Sverdet skal fortære. Det skal mettes og drikke seg utørst av deres blod. For Herren, Hærskarenes Gud, holder offerslakting i landet i Nord ved elven Eufrat.

11. Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter. Forgjeves skal du bruke mange legemidler. Det finnes ikke legedom for deg.

12. Folkeslagene hører om din skam, og ditt rop fyller jorden. For den mektige snubler over den mektige. Sammen faller de begge.

13. Dette ordet talte Herren til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, Babels konge, skulle komme og slå landet Egypt.

14. «Kunngjør det i Egypt, og la det høres i Migdol, la det høres i Nof og i Takpanhes! Si: ‘Innta stillingen og gjør deg klar, for sverdet fortærer overalt rundt deg.’

15. Hvorfor er dine mektige tvunget i kne? Han ble ikke stående, fordi Herren drev ham bort.

16. Han fikk mange til å snuble. Ja, den ene falt over den andre, og de sa: ‘Stå opp! La oss dra tilbake til vårt eget folk og til vårt fedreland, bort fra det knusende sverdet.’

17. Der roper de: ‘Farao, Egypts konge, det er bare larm. Han har gått over den tilmålte tiden.’

18. Så sant Jeg lever», sier Kongen, Hans navn er Hærskarenes Herre, «like sikkert som Tabor er blant fjellene og som Karmel er ved havet, så skal han komme.

19. Gjør klar det du trenger for å dra i fangenskap, du datter som bor i Egypt. For Nof skal legges øde og bli forlatt, uten noen som bor der.

20. Egypt er en svært vakker kvige, men kleggen kommer, den kommer fra Nord.

21. Også leiesoldatene hos henne, de er som fete kalver. Også de har snudd tilbake. De har flyktet sammen. De holdt ikke stand, for dagen for deres undergang er kommet over dem, tiden for deres straff.

22. Hennes røst skal lyde som fra en slange, for de skal dra fram med en hær, og de kommer mot henne med økser, som tømmerhoggere.

23. De skal hogge ned hennes skog», sier Herren, «for den kan ikke gjennomsøkes. De er mer tallrike enn gresshopper, de kan ikke telles.

24. Egypts datter skal bli til skamme. Hun skal bli overgitt til folket fra Nord.»

25. Hærskarenes Herre, Israels Gud, sier: «Se, Jeg skal straffe Amon fra No, Farao og Egypt, med deres guder og deres konger, både Farao og dem som stoler på ham.

26. Jeg skal overgi dem til dem som står dem etter livet, og til Nebukadnesar, Babels konge, og til hans tjenere. Deretter skal det bli bebodd som i de eldste dager», sier Herren.

27. «Men frykt ikke, Min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel! For se, Jeg vil frelse deg fra det fjerne, og ditt avkom fra det landet der de er bortført. Jakob skal vende tilbake, finne ro og hvile trygt. Ingen skal gjøre ham redd.

28. Frykt ikke, Min tjener Jakob», sier Herren, «for Jeg er med deg. Jeg skal gjøre ende på alle de folkeslagene Jeg har fordrevet deg til, men deg skal Jeg ikke gjøre ende på. Jeg skal tukte deg etter den rette dom, for Jeg vil ikke la deg slippe helt uten straff.»