Profeten Jeremia 49 BGO

1. Om Ammons barn: Så sier Herren: «Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor er det da Milkom som arver Gad, og hans folk som bor i dets byer?

2. Se, derfor skal dager komme», sier Herren, «da Jeg lar krigsrop høres mot Rabba, som tilhører Ammons barn. Det skal bli en øde ruinhaug, og hennes datterbyer skal settes fyr på og brenne opp. Da skal Israel ta sin arv i eie», sier Herren.

3. «Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere Rabbas døtre, bind om dere med sekkestrie! Jamre dere og spring fram og tilbake mellom gjerdene. For Milkom skal gå i fangenskap med sine prester og sine fyrster.

4. Hvorfor skryter du av dalene, av din grøderike dal, du frafalne datter? Det er hun som stoler på sine skatter og sier: ‘Hvem vil gå imot meg?’

5. Se, Jeg skal føre redsel over deg», sier Herren, Hærskarenes Gud, «fra alle dem omkring deg. Dere skal bli drevet bort, hver i sin retning, og det er ingen til å samle dem som flykter.

6. Men etter det skal Jeg føre tilbake de bortførte av Ammons barn», sier Herren.

7. Om Edom: Så sier Hærskarenes Herre: «Er det ikke lenger noen visdom i Teman? Kan de forstandige ikke lenger gi råd? Har deres visdom blitt borte?

8. Flykt, vend tilbake, bosett dere i dypene, dere som bor i Dedan! For Jeg skal føre Esaus undergang over ham, på regnskapets tid.

9. Hvis det kommer drueplukkere til deg, lar de ikke en etterhøst være igjen? Hvis det kommer tyver om natten, vil de ikke bare ødelegge til de har fått nok?

10. Men Jeg kler Esau naken. Jeg avslører hans skjulesteder, så han ikke kan gjemme seg. Hans slekt er ødelagt, også hans brødre, hans naboer, og han selv er ikke mer.

11. Forlat dine farløse, Jeg skal holde dem i live. La dine enker stole på Meg.»

12. For så sier Herren: «Se, de som ikke var dømt til å drikke av begeret, skal sannelig drikke. Skulle du være den som slipper helt uten straff? Nei, du skal ikke gå uten straff, men du skal sannelig drikke av det.

13. For Jeg har sverget ved Meg selv», sier Herren, «at Bosra skal bli en ruin, til hån, til et øde sted og til en forbannelse. Alle byene der skal for alltid ligge i ruiner.

14. Jeg har hørt et budskap fra Herren, og et sendebud er sendt ut til folkeslagene: ‘Samle dere, gå imot henne og gjør dere klare til krig!’

15. For se, Jeg skal gjøre deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

16. Redselen du spredte, har lurt deg, det som var ditt hjertes overmot, du som bor i skjulestedene i klippen, du som holder til oppe på toppen av høyden. Selv om du legger ditt rede like høyt som ørnen, skal Jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

17. Edom skal bli til ødemark. Hver den som går forbi det, skal bli forskrekket og spotte henne for alle hennes sår.

18. Slik som da Sodoma og Gomorra ble lagt i grus, sammen med sine naboer, sier Herren, slik skal ikke en eneste mann bli boende der, og ikke noe menneskebarn skal oppholde seg der.

19. Se, han kommer opp som en løve fra Jordans tykke skog til beitemarken som er fast og varig. Men brått skal Jeg få ham til å løpe bort derfra. Hvem er den utvalgte som Jeg kan sette over henne? For hvem er som Jeg? Hvem vil stevne Meg for retten? Og hvem er den hyrden som kan stå for Mitt ansikt?»

20. Hør derfor hvilket råd Herren har lagt mot Edom, og hvilken plan Han har tiltenkt dem som bor i Teman: Sannelig, de skal slepe dem bort, de som er de minste i flokken. Han skal sannelig legge deres beiteplasser øde.

21. Jorden skjelver ved braket når de faller. Skriket runger, og røsten høres helt til Rødehavet.

22. Se, han stiger opp og flyr som en ørn og spenner sine vinger ut over Bosra. På den dagen skal hjertet til Edoms mektige bli som hjertet til en kvinne i fødselsveer.

23. Om Damaskus: «Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond melding. De er skrekkslagne, urolige som havet, som ikke kan være stille.

24. Damaskus er blitt veik. Hun snur for å flykte, hun er grepet av angst. Fortvilelse og smerte har grepet henne som hos en fødende kvinne.

25. Å, hvor denne lovpriste byen er forlatt. Min gledes by!

26. Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal være brakt til taushet på den dagen», sier Hærskarenes Herre.

27. «Jeg skal tenne ild på muren rundt Damaskus, og den skal fortære borgene i Ben-Hadad.»

28. Om Kedar og om kongerikene i Hasor, som Nebukadnesar, babylonerkongen, skal slå. Så sier Herren: «Bryt opp, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens barn!

29. Deres telt og deres småfe skal de ta med bort. Deres teltduker, alt de eier skal de ta med seg, med sine kameler. De skal rope til dem: ‘Det er redsel på alle sider!’

30. Flykt, dra langt bort! Bosett dere i dypene, dere som bor i Hasor», sier Herren. «For Nebukadnesar, Babels konge, har lagt råd mot dere, og han har tenkt ut en plan mot dere.

31. Bryt opp, dra opp til folkeslaget som har fred og bor i trygghet», sier Herren, «de som verken har porter eller bommer og bor for seg selv.

32. Deres kameler skal bli til bytte, og deres store buskap skal plyndres. Dem som klipper av kanten på skjegget, skal Jeg spre for alle vinder, og Jeg skal la ulykken komme over dem fra alle sider», sier Hærskarenes Herre.

33. «Hasor skal bli til en hule for sjakaler, en ødemark for all tid. Ikke en eneste mann skal bo der, og ikke noe menneskebarn skal oppholde seg der.»

34. Dette Herrens Ord kom til profeten Jeremia om Elam, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, kongen av Juda, og det lød slik:

35. «Så sier Hærskarenes Herre: ‘Se, Jeg skal bryte Elams bue, det beste av deres makt.

36. Jeg skal sende fire vinder over Elam fra himmelens fire ender og spre dem for alle disse vinder. Det skal ikke være noe folkeslag de bortdrevne av Elam ikke skal komme til.

37. For Jeg skal gjøre Elam forferdet for sine fiender og dem som står dem etter livet. Jeg skal føre den onde ulykken over dem, Min brennende vrede’, sier Herren. ‘Jeg skal sende sverdet etter dem helt til Jeg har gjort ende på dem.

38. Jeg skal sette Min trone i Elam, og Jeg skal utrydde kongen og fyrstene derfra’, sier Herren.

39. ‘Men i de siste dager skal det skje: Da skal Jeg føre de bortførte av Elam tilbake, sier Herren.’»