Profeten Jeremia 5 NB

1. Gå omkring i gatene i Jerusalem og se etter og gi akt. Let på torgene om dere finner noen, om det er noen som gjør rett, som legger vekt på redelighet! Så vil jeg tilgi byen.

2. Om de sier: Så sant Herren lever! - så sverger de likevel falskt.

3. Herre! Dine øyne ser etter trofasthet. Du slo dem, men de kjente ingen smerte. Du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde sitt ansikt hardere enn stein. De ville ikke vende om.

4. Da sa jeg: Det er bare fattigfolk. De er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.

5. Jeg vil nå gå til storfolk og tale med dem. For de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettopp de har alle sammen brutt åket og revet i stykker båndene.

6. Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem. Leoparden lurer utenfor byene, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker. For mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.

7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke er guder. Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus.

8. Som velnærte hester er de tidlig på ferde. De vrinsker, hver etter sin nestes kone.

9. Skulle jeg ikke straffe slikt? sier Herren. Eller skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?

10. Stig opp på dets murer og ødelegg. Men gjør ikke helt ende på det! Ta bort vinrankene, de hører ikke Herren til!

11. For Israels hus og Judas hus har båret seg troløst at mot meg, sier Herren.

12. De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til! Det skal ikke komme noen ulykke over oss, sverd og hunger skal vi ikke se.

13. Profetene skal bli til vind, for Herrens ord er ikke i dem. Det skal gå dem som de selv sier.

14. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.

15. Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over dere, Israels hus, sier Herren. Et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk med et tungemål du ikke kjenner, og en tale du ikke forstår.

16. Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.

17. De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre. De skal fortære ditt småfe og storfe. De skal fortære ditt vintre og fikentre. Dine befestede byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.

18. Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på dere.

19. Når de da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere også tjene fremmede herrer i et land som ikke er deres.

20. Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:

21. Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!

22. Vil dere ikke frykte meg, sier Herren, vil dere ikke skjelve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over. Om så bølgene raser, makter de ingenting. Om de bruser, kan de ikke komme over den.

23. Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte. De har veket fra ham og er gått bort.

24. De har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rette tid, både tidligregn og senregn, han som holder ved lag for oss den ordningen han har fastsatt for de ukene vi kan høste i.

25. Deres misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulage for dere. Deres synder har holdt det gode borte fra dere.

26. For det finnes ugudelige blant mitt folk. De legger seg på lur, likesom fuglefangere dukker seg ned. De setter ut snarer og fanger mennesker.

27. Som et bur er fullt av fugler, slik er deres hus fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike.

28. De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt. De dømmer ikke rett i noen sak, ikke i den farløses sak så de fremmer den. Og fattigfolk hjelper de ikke til å få sin rett.

29. Skulle jeg ikke straffe slikt, sier Herren. Skulle min sjel ikke hevne seg på et folk som dette?

30. Forferdelige og avskyelige ting skjer i landet.

31. Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?