Profeten Jeremia 50 BGO

1. Dette ordet talte Herren om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremia.

2. «Forkynn det blant folkeslagene, la dem høre det, løft banneret! La dem høre det, skjul det ikke, si: ‘Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme. Merodak ligger knust. Hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes avgudsbilder er knust.’

3. For fra nord kommer et folkeslag mot henne, som skal legge hennes land øde, og ingen skal bo i det. De flytter, de reiser bort, både mennesker og dyr.

4. I de dager og på den tiden», sier Herren, «skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå og søke Herren sin Gud.

5. De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktet vendt dit, og de skal si: ‘Kom og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.’

6. Mitt folk var fortapte får. Deres hyrder har ledet dem vill. De har ført dem på avveier i fjellene. De har gått fra fjell til haug, og de har glemt sitt hvilested.

7. Alle som fant dem, fortærte dem. Deres motstandere sa: ‘Vi har ingen skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, deres fedres håp, Herren.’

8. Flytt ut av Babels midte, dra ut fra kaldeernes land! Vær som bukkene foran flokken!

9. For se, Jeg reiser opp en samling av store folkeslag fra landet i nord og fører dem mot Babel. De skal fylke seg mot henne. Derfra skal hun bli inntatt. Deres piler skal være som pilene til en dyktig kriger. De skal ikke vende tomhendt tilbake.

10. Kaldea skal bli til krigsbytte. Alle som tar bytte fra henne, skal få nok», sier Herren.

11. «Ja, for dere gleder dere og fryder dere, dere som plyndrer Min arv, ja, dere hopper som en kvige som tresker, og dere vrinsker som hingster.

12. Men deres mor skal bli dypt skamfull. Hun som fødte dere, skal få vanære. Se, det minste av folkeslagene skal bli til en ødemark, et tørt land og en ørken.

13. På grunn av Herrens vrede skal hun aldri mer være bebodd, men hun skal ligge helt øde. Hver den som drar forbi Babel, skal bli forskrekket og spotte henne for alle hennes sår.

14. Fylk dere rundt Babel, alle dere som spenner buen. Skyt på henne, spar ikke på pilene, for hun har syndet mot Herren.

15. Rop mot henne på alle sider. Hun har rakt hånden ut for å overgi seg. Hennes bæresøyler er falt, hennes murer er revet ned. For det er Herrens hevn. Ta hevn over henne! Gjør med henne som hun selv har gjort.

16. Utrydd såmannen fra Babel og ham som fører sigden i høsttiden. Av frykt for det ødeleggende sverdet skal hver mann vende seg til sitt eget folk, og hver mann flykte til sitt eget land.

17. Israel er et bortdrevet lam. Løvene har drevet ham bort. Først ble han fortært av Assurs konge. Til sist har denne Nebukadnesar, babylonerkongen, gnagd hans bein.»

18. Derfor sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Se, Jeg skal straffe Babels konge og hans land, slik Jeg har straffet Assurs konge.

19. Jeg skal føre Israel tilbake til hans egen beitemark, han skal beite på Karmel og Basan. Hans sjel skal mettes på Efraimfjellet og i Gilead.

20. I de dager og på den tiden», sier Herren, «skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være mer, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes mer. For den resten Jeg lar bli igjen, skal Jeg tilgi.

21. Mot landet Meratajim, dra bare opp mot det og mot dem som bor i Pekod.Legg det øde og ødelegg dem fullstendig», sier Herren, «og gjør etter alt det Jeg har befalt deg.

22. Det er krigslarm i landet og stor ødeleggelse.

23. Å, hvordan hammeren som slo hele jorden, er blitt hogd i biter og knust. Å, hvordan Babel er lagt øde blant folkeslagene.

24. Jeg la ut en snare for deg, og du ble fanget, Babel, men du forsto det ikke. Du ble funnet og grepet, for du har ført strid mot Herren.»

25. Herren har åpnet sitt våpenhus og ført ut sin vredes våpen. For dette er et verk av Herren, Hærskarenes Gud, i kaldeernes land.

26. Kom imot henne fra alle kanter! Åpne hennes kornkamre! Dyng henne opp som ruinhauger og lys henne i bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.

27. Slakt alle hennes okser, før dem ned til slakt. Ve dem! For deres dag er kommet, tiden da de skal få sin straff.

28. Røsten av dem som flyktet og slapp unna fra landet Babel, hør, i Sion forkynner de Herren vår Guds hevn, hevnen for Hans tempel.

29. «Kall sammen bueskytterne mot Babel. Alle dere som spenner buen, dra til felts mot henne på alle kanter! La det ikke være noen som slipper unna! Gi henne tilbake for hennes gjerning! Etter alt det hun har gjort, skal dere gjøre mot henne. For hun har vist overmot mot Herren, Israels Hellige.

30. Derfor skal de unge mennene falle på gatene hennes, og alle hennes krigere skal bringes til taushet på den dagen», sier Herren.

31. «Se, Jeg er imot deg, du overmodige! sier Herren, Hærskarenes Gud. For din dag er kommet, den tiden da Jeg skal straffe deg.

32. Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg skal tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.»

33. Så sier Hærskarenes Herre: «Israels barn er undertrykt, sammen med Judas barn. Alle de som tok dem til fange, har holdt dem fast. De nekter å la dem fare.

34. Deres Forløser er sterk, Hærskarenes Herre er Hans navn. Han skal sannelig føre deres sak, for at Han kan gi landet hvile, men skake dem som bor i Babel.

35. Sverdet vendes mot kaldeerne», sier Herren, «mot dem som bor i Babel, mot hennes fyrster og hennes vise.

36. Sverdet vendes mot pratmakerne, de skal bli stående som dårer. Sverdet vendes mot hennes mektige, de skal bli forferdet.

37. Sverdet vendes mot deres hester, mot deres vogner og mot blandingsfolket i hennes midte. De skal bli lik kvinner. Sverdet vendes mot hennes skatter, de skal plyndres.

38. Tørken er over hennes vann, og de skal tørke ut. For det er landet med utskårne gudebilder, og med sine skrekkelige avguder oppfører de seg som de har mistet forstanden.

39. Derfor skal ørkenens ville dyr bo der sammen med sjakalene. Også de unge strutsene skal bo der. Det skal aldri noensinne bli bebodd igjen. Fra slekt til slekt skal ingen bosette seg der.

40. Slik Gud styrtet Sodoma og Gomorra i grus, sammen med sine naboer», sier Herren, «slik skal ikke en eneste mann bli boende der, og ikke noe menneskebarn skal slå seg til der.

41. Se, et folk skal komme fra nord, og et stort folkeslag og mange konger skal bli reist opp fra jordens ytterste ender.

42. De holder bue og kastespyd. De er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst buldrer som havet. De rir på hester. De slutter rekkene mot deg som stridsmenn, du Babels datter!

43. Babels konge har hørt meldingen om dem, og hans hender synker i avmakt. Han er grepet av angst, han har veer som en fødende kvinne.

44. Se, han kommer opp som en løve fra Jordans tykke skog til beitemarken som er fast og varig. Men brått skal Jeg få dem til å løpe bort fra den. Hvem er den utvalgte som Jeg kan sette over henne? For hvem er som Jeg? Hvem vil stevne Meg for retten? Og hvem er den hyrden som kan stå for Mitt ansikt?»

45. Hør derfor hvilket råd Herren har lagt mot Babel, og hvilke planer Han har tiltenkt for kaldeernes land: Sannelig, de skal slepe dem bort, de som er de minste i flokken. Han skal sannelig legge deres beitemark øde.

46. Ved ropet «Babel er tatt!» skjelver jorden, og skriket høres blant folkeslagene.