Profeten Jeremia 50 NB

1. Dette er det ordet Herren talte om Babel, kaldeernes land, ved profeten Jeremia.

2. Forkynn det blant folkene og kunngjør det, løft opp et banner. Kunngjør det, skjul det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Marduk er blitt forferdet, hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes motbydelige avguder er forferdet!

3. For et folk drar opp imot henne fra nord. Det gjør hennes land til en ørken, og det er ingen som bor der. Både mennesker og dyr flykter og drar bort.

4. I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.

5. De skal spørre etter veien til Sion, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi dere til Herren ved en evig pakt, som ikke blir glemt!

6. Fortapte får var mitt folk. Deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*. Fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.

7. Alle som traff dem, fortærte dem. Og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - for de har jo syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.

8. Flykt ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, gå som bukker foran buskapen!

9. For se, jeg vekker og fører opp mot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord. De skal stille seg opp mot byen, og innta den. Deres piler kommer som fra en prøvet kjempe, ingen vender tilbake med uforrettet sak.

10. Kaldea skal bli til rov. Alle som plyndrer det, skal bli mette, sier Herren.

11. Fordi dere jubler og er glade, dere som plyndrer min arv, fordi dere hopper som en treskende kvige og vrinsker som sterke hester,

12. skal deres mor bli storlig til skamme, hun som fødte dere, skal skjemmes. Se, hun blir den siste blant folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.

13. På grunn av Herrens vrede skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken. Hver den som går forbi Babel, skal bli forferdet og spotte over alle hennes plager.

14. Still dere opp mot Babel rundt omkring, alle dere som spenner bue! Skyt på henne, spar ikke på pilene! For mot Herren har hun syndet.

15. Oppløft hærskrik mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg, hennes grunnvoller er falt, hennes murer er brutt ned. For det er Herrens hevn. Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort!

16. Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! Når sverdet herjer, skal de vende seg hver til sitt folk og flykte hver til sitt land.

17. Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort. Først åt Assurs konge det, og nå sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben.

18. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge.

19. Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra’ims fjell og i Gilead skal det ete seg mett.

20. I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli tilbake.

21. Dra opp mot Meratajims land og mot Pekods innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt deg!

22. Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse.

23. Hvor den er blitt knekket og knust den hammeren som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til et skremsel blant folkene!

24. Jeg stilte snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet. For du hadde gått til strid mot Herren.

25. Herren har åpnet sitt rustningskammer og tatt fram sin vredes våpen. For Herren Herren, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land.

26. Kom mot henne fra alle kanter! Åpne hennes kornkamre, dyng opp som korndynger det som finnes der, og slå henne med bann! La det ikke bli noe igjen!

27. Drep alle hennes okser, la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, straffens tid.

28. Hør! De er flyktet og har kommet seg unna fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!

29. Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna! Betal henne etter hennes gjerninger, gjør mot henne i alle deler som hun selv har gjort! For hun har opphøyet seg mot Herren, mot Israels Hellige.

30. Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort på den dagen, sier Herren.

31. Se, jeg kommer over deg, Sadon*, sier Herren Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, den tid når jeg straffer deg.

32. Sadon skal snuble og falle uten å ha noen som reiser ham opp. Og jeg vil sette ild på hans byer, den skal fortære alt rundt omkring ham.

33. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Både Israels barn og Judas barn er undertrykt, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast, de nekter å la dem fare.

34. Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han skal sannelig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.

35. Sverd over kaldeerne, sier Herren - over Babels innbyggere, over hennes høvdinger og over hennes vismenn!

36. Sverd over løgnerne! De skal stå der som dårer. Sverd over hennes kjemper! De skal bli forferdet.

37. Sverd over hennes hester og over hennes vogner og over alle de fremmede stridsmenn blant dem! De skal bli til kvinner. Sverd over hennes skatter! De skal bli røvet.

38. Tørke over hennes vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilder, med sine gruelige avgudsbilder ter de seg som gale.

39. Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det. Det skal aldri mer reise seg igjen, slekt etter slekt skal ingen bo der.

40. Det skal gå som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren. Ingen mann skal bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.

41. Se, det kommer et folk fra nord, et stort folk. Og mange konger skal stå fram fra jordens ytterste ende.

42. Bue og spyd holder de i hånden. De er grusomme og skåner ingen. Deres røst bruser som havet. På hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann mot deg, Babels datter!

43. Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse. Angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.

44. Se, han stiger opp som en løve fra Jordans krattskog til engene som alltid er grønne. For i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Den som er utvalgt, ham vil jeg sette over henne. For hvem er som jeg, og hvem vil stevne meg, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn?

45. Hør derfor det rådet som Herren har lagt mot Babel, og de tankene som han har tenkt mot kaldeernes land. Sannelig, de skal bli slept bort, de små lammene! Sannelig, deres beitemark skal bli forferdet over dem.

46. Jorden skjelver ved ropet: Babel er inntatt! Og det høres skrik blant folkene.