Profeten Jeremia 51 BGO

1. Så sier Herren: «Se, Jeg reiser en ødeleggers ånd mot Babel og dem som bor i Leb-Kamai.

2. Jeg skal sende fremmede til Babel, og de skal sikte henne som korn og tømme hennes land. For på den onde ulykkens dag skal de komme over henne fra alle sider.

3. La ikke bueskytteren få spenne sin bue eller iføre seg sin brynje! Spar ikke hennes unge menn! Lys hele hennes hær i bann!

4. Slik skal de falle og ligge slagne i kaldeernes land, og slik skal de ligge gjennomboret i hennes gater.»

5. For Gud, Hærskarenes Herre, har ikke etterlatt Israel eller Juda som enker, selv om deres land var fylt av skyld mot Israels Hellige.

6. Flykt ut fra Babels midte, hver og en må redde sitt liv. La dere ikke bli brakt til taushet ved hennes misgjerning, for dette er tiden da Herren skal ta hevn. Han skal gi henne gjengjeld.

7. Babel var et gullbeger i Herrens hånd og gjorde hele jorden drukken. Folkeslagene drakk av hennes vin. Derfor har folkeslagene mistet forstanden.

8. Brått er Babel falt og blitt knust. Klag over henne! Hent balsam for hennes sår! Kanskje hun kan bli legt.

9. Vi ville lege Babel, men hun kan ikke leges. Bare forlat henne, og la hver og en av oss dra til sitt eget land! For hennes rettferdige dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.

10. Herren har latt vår rettferdighet komme fram. Kom og la oss forkynne Herren vår Guds gjerning i Sion.

11. Spiss pilene! Samle skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd. For Hans plan mot Babel er å ødelegge henne, fordi det er Herrens hevn, hevnen for Hans tempel.

12. Reis banneret mot Babels murer. Gjør vaktholdet sterkt, sett ut vaktmennene, gjør klar dem som ligger i bakhold. For Herren har tenkt det ut og setter også i verk det Han har talt mot dem som bor i Babel.

13. Du som bor ved mange vann og har så mange skatter, enden er nær for deg, målet er fullt for din grådige vinning.

14. Hærskarenes Herre har sverget ved seg selv: «Sannelig, Jeg skal fylle deg med mennesker, som gresshopper, og de skal løfte et rop mot deg.»

15. Han er det som har dannet jorden ved sin kraft. Han grunnfestet verden ved sin visdom og strakk ut himmelen ved sin forstand.

16. Når Han lar sin røst lyde, buldrer vannene i himmelen. For Han lar tåkedamp stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet. Han henter vinden ut fra sine forrådsrom.

17. Hvert menneske er en dåre uten kunnskap. Hver gullsmed blir gjort til skamme ved det utskårne bildet, for hans støpte bilde er falskhet, og det finnes ikke åndepust i dem.

18. De er bare tomhet, et verk til spott. På den tiden de skal straffes, skal de gå fortapt.

19. Men Jakobs Del er ikke som disse, for Han er Den som har formet alt, også den stammen som er Hans arv. Hærskarenes Herre er Hans navn.

20. «Du er Min stridshammer og Mine krigsvåpen. For med deg knuser Jeg folkeslagene. Med deg ødelegger Jeg kongeriker.

21. Med deg knuser Jeg hest og rytter. Med deg knuser Jeg vogn og kriger.

22. Med deg knuser Jeg mann og kvinne. Med deg knuser Jeg gammel og ung. Med deg knuser Jeg den unge mannen og jomfruen.

23. Med deg knuser Jeg hyrden og hans flokk. Med deg knuser Jeg bonden og hans spann med okser. Med deg knuser Jeg stattholdere og styresmenn.

24. Men rett foran øynene på dere skal Jeg gjengjelde Babel og alle dem som bor i Kaldea for alt det onde de har gjort i Sion», sier Herren.

25. «Se, Jeg kommer over deg, du ødeleggelsens fjell, du som ødelegger hele jorden», sier Herren. «Jeg skal rekke ut Min hånd mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et nedbrent fjell.

26. De skal ikke ta noen stein fra deg verken til hjørnestein eller grunnvoller. Men du skal bli til ødemark til evig tid», sier Herren.

27. Reis banneret i landet, blås i krigshorn blant folkeslagene! Innvi folkeslagene til å gå imot henne, kall kongerikene sammen mot henne: Ararat, Minni og Asjkenas. Innsett en hærfører mot henne. La hestene dra opp som bustete gresshopper.

28. Innvi folkeslagene til å gå imot henne, sammen med mederkongene, stattholderne og alle stormennene, ja, hele landet han hersker over.

29. Da skal landet skjelve og vri seg i smerte. For Herrens planer skal settes i verk mot Babel, så landet Babel blir lagt øde så ingen kan bo der.

30. Babels mektige har sluttet å kjempe, de sitter stille i sine festninger. Deres kraft er utmattet, de er blitt som kvinner. De har brent ned hennes bosteder, hennes portkammer er brutt i stykker.

31. Et ilbud løper for å møte en annen, og en budbærer løper for å møte en annen, så de kan melde til Babels konge at hans by er inntatt fra alle kanter.

32. Vadestedene er besatt, sivdammene har de satt ild på og brent ned, og krigerne er skrekkslagne.

33. For så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Babels datter er som en treskeplass når tiden er inne til å trampe henne ned. Ennå en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.»

34. Nebukadnesar, Babels konge, har fortært oss, han har skapt forvirring. Han har gjort oss til et tomt kar, han har svelget oss som et sjøuhyre. Han har fylt sin mage med mine lekre retter, og han har spyttet oss ut.

35. La dem som bor i Sion, si: ‘Må den volden som er gjort mot meg i mitt kjød, komme over Babel!’ La Jerusalem si: ‘Må mitt blod komme over dem som bor i Kaldea!’»

36. Derfor sier Herren: «Se, Jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg skal tørke ut hennes hav og la hennes kilde bli tørr.

37. Babel skal bli en ruinhaug, en hule for sjakaler, til skrekk og spott, og ingen skal bo der.

38. Alle skal de brøle sammen som unge løver, de skal knurre som løveunger.

39. Når de brenner av begjær, skal Jeg lage i stand fester for dem. Jeg skal sjenke dem fulle, så de kan være lystige, men deretter sovne inn i en evig søvn og ikke våkne», sier Herren.

40. «Jeg skal føre dem ned som lam til slakt, som værer og geitebukker.

41. Å, hvor Sjesjak er inntatt! Å, hvor det er besatt, det som er lovprist over hele jorden! Å, hvor Babel er blitt til et skremsel blant folkeslagene!

42. Havet har steget over Babel. Hun er dekket med alle dets buldrende bølger.

43. Hennes byer er blitt en ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor det ikke bor en eneste mann og som ikke noe menneskebarn drar gjennom.

44. Jeg skal straffe Bel i Babel, og det han har slukt, skal Jeg få ut av hans munn. Folkeslagene skal ikke lenger strømme til ham. Ja, Babels mur skal også falle.

45. Mitt folk, dra ut fra henne! Må enhver redde sin sjel fra Herrens brennende vrede.

46. La ikke mismot gripe deres hjerte, så dere frykter når ryktet høres i landet. For det ene året skal det komme et rykte, og et annet rykte skal komme året etter. Det blir vold i landet, og hersker skal gå imot hersker.

47. Men se bare, dager skal komme da Jeg skal bringe straff over de utskårne gudebildene i Babel. Hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes slagne skal falle i hennes midte.

48. Da skal himmelen og jorden og alt som er i dem, juble over Babel. For ødeleggerne skal komme over henne fra nord», sier Herren.

49. Slik Babel var årsak til at de slagne falt i Israel, slik skal Babel bli årsak til at det faller slagne fra hele jorden.

50. Dere som har sluppet unna sverdet, kom dere av sted! Stå ikke stille! Husk på Herren der dere er langt borte, legg dere også Jerusalem på hjertet.

51. Vi ble til skamme fordi vi måtte høre på hån. Skamrødme har dekket vårt ansikt, for fremmede hadde kommet inn i helligdommene i Herrens hus.

52. «Se, derfor skal dager komme», sier Herren, «da Jeg skal bringe straff over hennes utskårne gudebilder, og over hele hennes land skal de sårede stønne.

53. Selv om Babel ville stige opp til himmelen, selv om hun ville gjøre høyborgen utilgjengelig, den som er hennes styrke, så skulle likevel ødeleggerne fra Meg komme fram til henne», sier Herren.

54. Lyden av skrik kommer fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.

55. For Herren ødelegger Babel og bringer hennes høye røst til taushet. Bølgene buldrer som store vann, og larmen av deres røst runger.

56. Det er fordi ødeleggeren kommer mot henne, mot Babel, og hennes mektige blir fanget. Deres buer knekkes. For Herren er en gjengjeldelsens Gud, Han skal sannelig gjengjelde.

57. «Hennes fyrster, hennes vise, hennes stattholdere, hennes styresmenn og hennes mektige skal Jeg sjenke fulle. De skal sovne inn i en evig søvn og ikke våkne», sier Kongen, Hans navn er Hærskarenes Herre.

58. Så sier Hærskarenes Herre: «Babels tykke murer skal rives ned til grunnen, og hennes høye porter skal settes fyr på og brennes opp. Ja, folkene har slitt seg ut forgjeves, og de mange folkene har slitt seg ut for ilden og blitt trette.»

59. Dette ordet ga profeten Jeremia til Seraja, sønn av Neria, sønn av Makseja, da han dro sammen med Sidkia, kongen av Juda, til Babel i det fjerde året han var konge. Seraja hadde ansvar for innkvartering.

60. Så skrev Jeremia ned i en bok all den onde ulykken som skulle komme over Babel, alle disse ordene som er skrevet om Babel.

61. Jeremia sa til Seraja: «Når du kommer fram til Babel, da skal du se til at du leser opp alle disse ordene.

62. Da skal du si: ‘Herre, Du har talt imot dette stedet om at Du skal utslette det, så ikke noen skal bli boende her, verken mennesker eller dyr. Men det skal ligge øde til evig tid.’

63. Det skal skje: Når du er ferdig med å lese opp fra denne boken, skal du binde fast en stein på den og kaste den ut i Eufrat.

64. Så skal du si: ‘Slik skal Babel synke og ikke stige opp igjen på grunn av den onde ulykken Jeg skal føre mot henne. De skal være utmattet.’» Så langt er dette Jeremias ord.