Profeten Jeremia 51 N11BM

1. Så sier Herren: Se, jeg vekker en ødeleggende storm mot Babel og mot dem som bor i Leb-Kamai.

2. Jeg sender fremmede til Babel, de skal rense henne som korn og legge landet øde når de overfaller det fra alle kanter på ulykkesdagen.

3. Bueskytteren skal ikke spenne buen og ikke briske seg i brynjen. Skån ikke hennes unge menn, slå hele hæren med bann!

4. I Kaldea skal de drepes og falle, stikkes ned og ligge på gatene.

5. For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet deres er fullt av skyld mot Israels Hellige.

6. Flykt fra Babel, berg dere alle! Gå ikke til grunne når byen får sin straff. For dette er hevnens tid for Herren, han gir dem igjen for det de har gjort.

7. Babel var et gullbeger i Herrens hånd, hun gjorde hele jorden drukken. Folkeslagene drakk av vinen, derfor ble de som gale.

8. Brått er Babel falt og knust. Sørg over henne! Hent balsam for såret hennes, kanskje det kan helbredes.

9. «Vi prøvde å helbrede Babel, men hun var uhelbredelig. Forlat henne! La oss gå hver til sitt eget land. For dommen over henne når til himmelen, den rekker opp til skyene.»

10. Herren har gitt oss rett. Kom, la oss fortelle på Sion hva Herren vår Gud har gjort.

11. «Kvess pilene, fyll koggerne!» Herren har vakt en tanke hos kongene av Media, for planen hans er å ødelegge Babel. Dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

12. Løft banneret mot Babels murer, styrk vaktholdet, sett ut vakter og legg noen i bakhold! For Herren utfører det han har planlagt, det han har sagt om dem som bor i Babel.

13. Du som bor ved veldige vann og er så rik på skatter, nå er enden kommet for deg, livstråden skal skjæres av.

14. Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Jeg skal fylle deg med mennesker, mange som gresshopper. De skal sette i jubelrop mot deg.

15. Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt.

16. Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen, han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager både lyn og regn, han lar vinden slippe ut fra sine forrådskammer.

17. Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det støpte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem.

18. Tomme er de, et verk til spott. I straffens tid går de til grunne.

19. Han som er Jakobs del, er ikke som disse, for det er han som former alt. Israel er hans egen stamme. Herren over hærskarene er hans navn.

20. Du er min hammer, mitt krigsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag og ødelegger kongeriker.

21. Med deg knuser jeg hest og rytter, vogn og kjørekar.

22. Med deg knuser jeg mann og kvinne, gammel og ung, gutt og jente.

23. Med deg knuser jeg gjeter og buskap, bonde og okser for plogen, stattholdere og stormenn.

24. Mens dere ser på, gjør jeg gjengjeld mot Babel og mot alle som bor i Kaldea, for alt det onde de gjorde mot Sion, sier Herren.

25. Se, jeg kommer mot deg, du ødeleggerfjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg løfter hånden mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et utbrent fjell.

26. Ingen skal ta stein fra deg til hjørnestein eller grunnmur, for du skal bli til ørken for alltid, sier Herren.

27. Løft banneret på jorden, blås i horn blant folkeslagene, hellige folkeslagene til kamp mot Babel! Kall kongeriker sammen mot henne, Ararat, Minni og Asjkenas. Sett inn en hærfører mot henne! La hester rykke fram som bustete gresshopper!

28. Hellige folkeslagene til kamp mot henne, Medias konger og stattholdere, alle stormennene der og hvert land i riket!

29. Jorden skjelver og vrir seg, for nå fullføres Herrens planer mot Babel: å gjøre landet Babel til en ødemark hvor ingen kan bo.

30. Krigerne i Babel har holdt opp å kjempe. De sitter stille i borgene, kreftene har tørket ut, de er blitt kvinner. Husene er satt i brann, bommene brutt i stykker.

31. Sendebud løper mot sendebud, budbærer mot budbærer, for å fortelle kongen av Babel at byen er inntatt fra ende til annen.

32. Vadestedene er tatt, og sumpene er brent av ild, krigerne er grepet av redsel.

33. For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Datter Babel er som en treskeplass når den trampes ned. Det er bare en liten stund igjen, så kommer høsttiden for henne.

34. Kong Nebukadnesar av Babel har fortært meg, gjort ende på meg og satt meg bort som et tomt kar. Som et sjøuhyre slukte han meg, fylte magen med mitt beste kjøtt og spyttet meg ut.

35. Volden jeg har kjent på kroppen, skal ramme Babel, sier hun som bor i Sion. La mitt blod komme over dem som bor i Kaldea, sier Jerusalem.

36. Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørrlegger havet hennes og tørker ut kilden hennes.

37. Babel skal bli en steinrøys, et sted der sjakaler holder til, lagt øde og gjort til spott så ingen kan bo der.

38. Alle brøler som unge løver, de knurrer som løveunger.

39. Når de blir hete, gjør jeg i stand et drikkelag for dem. Jeg skjenker dem fulle så de blir lystige, de faller i en evig søvn som de ikke skal våkne av, sier Herren.

40. Jeg fører dem til slakting som lam, som værer og bukker.

41. Erobret er Sjesjak, hærtatt er hun som var lovprist over hele jorden! Et skremsel er Babel blitt blant folkeslagene!

42. Havet har steget opp over Babel, hun er dekket av brusende bølger.

43. Byene hennes er blitt til ørken, til et tørt og øde land. Ikke et menneske bor i dem, ingen drar igjennom dem.

44. Jeg straffer Bel i Babel. Det han har slukt, drar jeg ut av munnen hans. Folkeslag skal ikke mer komme strømmende til ham. Også Babels mur er falt.

45. Mitt folk, dra ut fra henne! Hver og en må berge sitt liv fra Herrens brennende vrede.

46. Mist ikke motet og vær ikke redde når ryktene går i landet, et rykte det ene året og et annet det neste. Vold rår på jorden, og hersker står mot hersker.

47. Derfor, se, dager skal komme da jeg straffer gudebildene i Babel så hele landet blir til skamme og alle drepes og faller der.

48. Himmel og jord og alt som er i dem, skal juble over Babel når de som herjer, rykker inn fra nord, sier Herren.

49. Dere som ble drept i Israel: Også Babel skal falle slik de som ble drept over hele jorden, falt for Babels skyld.

50. Dere som slapp unna sverdet, dra bort, bli ikke stående her! Husk på Herren i et land langt borte, og tenk på Jerusalem!

51. «Vi ble til skamme, måtte høre spott, vanære dekket ansiktene våre; for fremmede har kommet inn i helligdommen, Herrens hus.»

52. Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da jeg straffer gudebildene hennes; i hele landet skal sårede stønne.

53. Om Babel stiger opp til himmelen og styrker sin festning i det høye, skal jeg sende folk som herjer den, sier Herren.

54. Hør skriket fra Babel, et stort sammenbrudd i kaldeernes land.

55. Det er Herren som herjer Babel og gjør ende på hennes kraftige røst. Bølgene bruser som veldige vann, larmen gir gjenlyd.

56. For mot henne, mot Babel, kommer det en som herjer; krigerne blir tatt til fange, og buene deres blir knekket. For Herren er en Gud som gjør gjengjeld, han skal betale tilbake.

57. Lederne og vismennene deres skjenker jeg fulle, og stattholderne, stormennene og krigerne hennes. Da faller de i en evig søvn som de ikke skal våkne av, sier kongen, Herren over hærskarene er hans navn.

58. Så sier Herren over hærskarene: Babels brede murer skal jevnes med jorden og de høye portene brennes. Folkene strever til ingen nytte, det folkeslag har slitt for, går opp i flammer.

59. Dette oppdraget ga profeten Jeremia til Seraja, sønn av Neria, Mahsejas sønn, da han dro til Babel sammen med Juda-kongen Sidkia i det fjerde året han var konge. Seraja hadde ansvar for innkvarteringen.

60. Jeremia hadde skrevet opp i en bok alt det onde som skulle komme over Babel, alle de ordene som her er skrevet om Babel.

61. Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, skal du se til at du leser opp alle disse ordene.

62. Du skal si: «Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at du skal ødelegge det så ingen kan bo der, verken mennesker eller dyr. Det skal bli til ørken for alltid.»

63. Når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat

64. og si: «Slik skal Babel synke og aldri komme opp igjen. For jeg sender ulykke over henne.» Her ender Jeremias ord.