Profeten Jeremia 52 BGO

1. Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jimeja fra Libna.

2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort.

3. For på grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem bort fra sitt ansikt. Deretter gjorde Sidkia opprør mot Babels konge.

4. I det niende året han var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen i måneden skjedde det at Nebukadnesar, Babels konge, og hele hans hær kom imot Jerusalem og slo leir mot den. De bygde en voll rundt den.

5. Slik var byen beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.

6. Men i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden blitt så stor i byen at det ikke fantes mer mat til folket i landet.

7. Da var det noen som brøt seg gjennom bymuren, og om natten flyktet alle krigerne og dro ut av byen gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lå i leir rundt byen. De dro av sted langs veien over sletten.

8. Men kaldeernes hær satte etter kongen, og de tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt og forlot ham.

9. Så grep de kongen og førte ham opp til Babels konge ved Ribla, i landet Hamat, og han domfelte ham.

10. Så drepte Babels konge Sidkias sønner rett for øynene på ham. Og i Ribla drepte han også alle lederne i Juda.

11. Han lot Sidkia blinde og lot ham binde med bronselenker. Så førte Babels konge ham til Babel og satte ham i fengsel til hans dødsdag.

12. I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babels konge, kom Nebusaradan, kommandanten for livvakten, en av tjenerne til Babels konge, til Jerusalem.

13. Han brente ned Herrens hus og kongens hus. Alle husene i Jerusalem, det vil si alle stormennenes hus, brente han med ild.

14. Hele kaldeernes hær som var sammen med kommandanten for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer, helt rundt.

15. Noen av de fattige i folket og resten av folket som var blitt igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babels konge, og resten av håndverkerne ble så ført bort som fanger av Nebusaradan, kommandanten for livvakten.

16. Men noen av de fattige i landet lot Nebusaradan, kommandanten for livvakten, bli igjen som vindyrkere og bønder.

17. Bronsesøylene som var i Herrens hus og vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babel.

18. De tok også med askekarene, ildskuffene, vekesaksene, offerskålene, røkelsesskålene og alle bronseredskapene som hadde vært brukt i tjenesten.

19. Skålene, ildfatene, offerskålene, askekarene, lysestakene, røkelsesskålene og begerne, alt som var av rent gull og rent sølv, tok kommandanten for livvakten.

20. De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som var under de vognene som kong Salomo hadde lagd til Herrens hus, bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke veies.

21. Om søylene er å si: En søyle var 18 alen høy, en målesnor på tolv alen nådde omkring den, og den var fire fingre tykk. Den var hul.

22. Søylehodet på den var av bronse. Et søylehode var fem alen høyt, med et flettverk og granatepler rundt hele søylehodet. Alt sammen var av bronse. Den andre søylen var lik den første og hadde granatepler.

23. Det var 96 granatepler på sidene. Alle granateplene, rundt flettverket, var 100.

24. Kommandanten for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja, den nest øverste presten Sefanja og tre dørvoktere.

25. Fra byen tok han også med seg en hoffmann som hadde oppsyn med krigerne, og sju menn av dem som tjente for kongens ansikt og som ble funnet i byen, og hærførerens skriver, han som skrev ut folket i landet til krigstjeneste, og 60 menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen.

26. Nebusaradan, kommandanten for livvakten, tok med seg alle disse og førte dem til Babels konge i Ribla.

27. Da lot Babels konge dem bli slått og drept i Ribla i Hamatlandet. På denne måten ble Juda ført bort som fanger fra sitt eget land.

28. Dette er tallet på det folket Nebukadnesar bortførte som fanger: I det sjuende regjeringsåret var det 3023 jøder.

29. I det attende regjeringsåret til Nebukadnesar bortførte han 832 sjeler som fanger fra Jerusalem.

30. I det tjuetredje regjeringsåret til Nebukadnesar bortførte Nebusaradan, kommandanten for livvakten, 745 sjeler av jødene som fanger. Det var 4600 sjeler i alt.

31. I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, skjedde det at Evilmerodak, Babels konge, i det første året han var konge, benådet Jojakin, kongen av Juda, og slapp ham ut av fengselet.

32. Han talte vennlig til ham og ga ham en mer fremtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babel.

33. Så la han av seg fengselsklærne, og han fikk alltid ete brød for kongens ansikt alle sitt livs dager.

34. Det han trengte, ble gitt ham som regelmessig underhold fra Babels konge, en del for hver dag, til den dagen han døde, så lenge han levde.