Profeten Jeremia 52 N11BM

1. Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna.

2. Sidkia gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som Jojakim hadde gjort.

3. Fordi Herren var vred på Jerusalem og Juda, gikk det som det gjorde, og til sist kastet han dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.

4. Da dro Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den.

5. Og byen var under beleiring til kong Sidkias ellevte regjeringsår.

6. Den niende dagen i den fjerde måneden, da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat,

7. brøt fienden gjennom bymuren. Om natten flyktet alle krigerne og forlot byen gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne hadde omringet byen. Og de tok veien mot Araba-sletten.

8. Men kaldeernes hær satte etter kong Sidkia og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt.

9. Kongen ble grepet og ført opp til Ribla i Hamat-landet, til kongen av Babel, som felte dommen over ham.

10. Kongen av Babel drepte sønnene til Sidkia rett for øynene på ham. Alle lederne i Juda drepte han også der i Ribla.

11. Så stakk han ut øynene på Sidkia. Kongen av Babel bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel. Der ble han holdt i fengsel til sin dødsdag.

12. Den tiende dagen i den femte måneden – det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom en av Babel-kongens fremste menn til Jerusalem. Han het Nebusaradan og var sjef for livvakten.

13. Nebusaradan satte Herrens tempel og kongens slott i brann. Alle husene og palassene i Jerusalem brente han opp.

14. Og kaldeerhæren som sto under hans kommando, rev ned murene rundt Jerusalem.

15. Så førte Nebusaradan i eksil noen av de fattigste i folket og dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av håndverkerne.

16. Bare en del av de fattigste i landet lot Nebusaradan bli igjen for å arbeide på vinmarkene og på åkrene.

17. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene i Herrens hus, vognstativene og bronsehavet som sto der. All bronsen førte de til Babel.

18. De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene, offerskålene og røkelsesskålene og alt utstyr av bronse som hadde vært brukt i gudstjenesten.

19. Sjefen for livvakten tok også med seg alt som var av gull og sølv: bollene og glopannene, offerskålene og askefatene, lysestakene, røkelseskarene og kannene til drikkofferet.

20. De to søylene, det ene havet, de tolv bronseoksene under det og vognstativene som Salomo hadde laget til Herrens hus – alle disse gjenstandene inneholdt så mye bronse at de ikke kunne veies.

21. Begge søylene var atten alen høye og tolv alen i omkrets. De var fire fingre tykke og hule.

22. Begge hadde et søylehode av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. Rundt om på søylehodet var det slyngornamenter med granatepler, alt sammen av bronse. Slik var begge søylene.

23. Nittiseks granatepler hang fritt. I alt var det hundre granatepler omkring på slyngornamentene.

24. Sjefen for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja og Sefanja, presten under ham, og de tre dørvokterne.

25. Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med krigerne, sju av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av folket som ellers fantes i byen.

26. Alle disse tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, med seg. Han førte dem til Babel-kongen i Ribla,

27. og kongen slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda ført bort fra sitt land.

28. Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det sjuende regjeringsåret 3023 fra Juda,

29. i Nebukadnesars attende år 832 fra Jerusalem.

30. I Nebukadnesars tjuetredje år førte livvaktsjefen Nebusaradan 745 judeere i eksil. I alt var det 4600 personer.

31. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden i det året han selv ble konge, tok Babel-kongen Evil-Merodak Juda-kongen Jojakin til nåde og hentet ham ut av fengselet.

32. Han snakket vennlig med ham og ga ham den fremste plassen blant de kongene som var hos ham i Babel.

33. Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han alltid ved kongens bord så lenge han levde.

34. Sitt daglige brød fikk han av Babel-kongen, dag for dag så lenge han levde, helt til sin dødsdag.