Profeten Jeremia 52 N78BM

1. Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor hette Hamutal. Hun var datter av Jeremia fra Libna.

2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jojakim hadde gjort.

3. Fordi Herren var vred på Jerusalem og Juda, gikk det som det gjorde, og til sist kastet han dem bort fra sitt åsyn. Sidkia rev seg løs fra babylonerkongen.

4. I hans niende regjeringsår, den tiende dagen i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en voll rundt omkring den.

5. De holdt den kringsatt til kong Sidkias ellevte regjeringsår.

6. Den niende dagen i den fjerde måneden det året, da hungersnøden i byen var som verst, og folk i landet ikke hadde mer mat,

7. brøt fienden inn i byen. Alle krigsfolkene flyktet og forlot byen om natten, enda kaldeerne lå rundt omkring den. De drog gjennom porten mellom de to murene, like ved kongens hage, og tok veien mot Jordan-dalen.

8. Men kaldeernes hær satte etter kong Sidkia og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt.

9. De grep kongen og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til babylonerkongen, som avsa dom over ham.

10. Babylonerkongen henrettet Sidkias sønner mens faren så på. Alle de ledende menn i Juda drepte han også der i Ribla.

11. Så lot han Sidkia blinde, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylonia. Der ble han holdt fengslet til sin dødsdag.

12. Den tiende dagen i den femte måneden – det var i babylonerkongen Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom Nebusaradan til Jerusalem. Han var sjef for livvakten, en fremstående tjenestemann hos babylonerkongen.

13. Nebusaradan brente opp Herrens hus og kongens slott og alle de andre husene i Jerusalem som tilhørte stormennene.

14. Og murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeerhæren som livvaktsjefen hadde med seg.

15. Livvaktsjefen Nebusaradan bortførte noen fra de lavere lag i folket og resten av befolkningen som var igjen i byen, overløperne som var gått over til babylonerkongen, og de siste av håndverkerne.

16. Bare en del av småkårsfolket i landet lot han bli tilbake for å arbeide i vingårdene og på åkrene.

17. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene foran Herrens hus, understellene for offerkjeler og bronsehavet som stod der. All bronsen førte de til Babylonia.

18. De tok også askefatene, ildskuffene og lysesaksene, offerskålene, røkelseskarene og alle de andre bronsekarene som hadde vært brukt i gudstjenesten.

19. Livvaktsjefen tok også med seg alt som var av gull og sølv: bollene og glopannene, offerskålene og askefatene, lysestakene, røkelseskarene og drikkofferskålene.

20. Alle de gjenstandene som kong Salomo hadde laget til Herrens hus, de to søylene, havet og de tolv oksene av bronse som var under det, og understellene, inneholdt så mye bronse at det ikke kunne veies.

21. Hver søyle var atten alen høy og tolv alen i omkrets. De var fire fingrer tykke og hule.

22. Begge hadde et søylehode av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. Rundt omkring på det var flettverk og granatepler, alt sammen av bronse. Slik var begge søylene.

23. Nittiseks granatepler hang fritt; i alt var det hundre granatepler omkring på flettverket.

24. Sjefen for livvakten tok med seg overpresten Seraja, andrepresten Sefanja og de tre dørvokterne.

25. Fra byen tok han en hoffmann som hadde tilsyn med stridsmennene, sju av kongens fremstående tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av det menige folk som fantes i byen.

26. Disse tok livvaktsjefen Nebusaradan med seg. Han førte dem til babylonerkongen i Ribla,

27. og babylonerkongen slo dem i hjel i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda bortført fra sin jord.

28. Dette er tallet på dem som Nebukadnesar bortførte: i det sjuende regjeringsåret 3 023 fra Juda

29. og i det attende året 832 fra Jerusalem.

30. I Nebukadnesars tjuetredje år bortførte så livvaktsjefen Nebusaradan 745 judeere. I alt var det 4 600 personer.

31. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet.

32. Han viste ham vennlighet og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.

33. Jojakin fikk ta av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde.

34. Og det han trengte til livsopphold, fikk han regelmessig av babylonerkongen, dag for dag så lenge han levde, helt til sin død.