Profeten Jeremia 7 BGO

1. Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, og det lød slik:

2. «Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet der og si: ‘Hør Herrens Ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren!’»

3. Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Gjør deres veier og gjerninger gode, så skal Jeg la dere bo på dette stedet.

4. Stol ikke på løgnaktige ord som lyder slik: ‘Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel, her er det!’

5. Men hvis dere virkelig gjør bedring av deres veier og deres gjerninger, hvis dere virkelig skifter rett mellom en mann og hans neste,

6. hvis dere ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, og ikke utøser uskyldig blod på dette stedet, eller følger andre guder, som bare er til skade for dere,

7. da skal Jeg la dere bo på dette stedet, i det landet Jeg ga deres fedre for all evighet.

8. Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.

9. Kan dere virkelig stjele, slå i hjel, drive hor, sverge falskt, brenne røkelse for Ba’al og følge andre guder, som dere ikke kjenner,

10. og så komme og stå for Mitt ansikt i dette huset som er kalt ved Mitt navn, og si: ‘Vi er utfridd for å kunne gjøre alle disse avskyelighetene?’

11. Er dette huset, som er kalt ved Mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Også Jeg har sett det», sier Herren.

12. «Men gå nå til Mitt sted som var i Sjilo, hvor Jeg i begynnelsen lot Mitt navn bo. Se hva Jeg gjorde med det på grunn av Mitt folk Israels ondskap.

13. Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene», sier Herren, «og Jeg talte til dere, ja tidlig sto Jeg fram og talte, men dere hørte ikke, og Jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,

14. derfor vil Jeg gjøre med det huset som er kalt ved Mitt navn, som dere stoler på, og med dette stedet som Jeg ga dere og deres fedre, slik Jeg har gjort med Sjilo.

15. Jeg skal kaste dere bort fra Mitt ansikt, slik Jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efraims slekt.

16. Du skal ikke gå i forbønn for dette folket, ikke bære fram bønnerop eller bønn for dem og ikke bønnfalle Meg, for Jeg vil ikke høre på deg.

17. Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?

18. Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene knar deig for å lage kaker til himmeldronningen. De utøser drikkoffer til andre guder for å gjøre Meg rasende.

19. Er det Meg de rammer, så Jeg blir vred?» sier Herren. «Er det ikke dem selv, så deres ansikt rødmer av skam.»

20. Derfor sier Herren Gud: «Se, Min vrede og Min harme skal bli øst ut over dette stedet, over menneske og dyr, over treet på marken og over jordens grøde. De skal brenne og ikke slokkes.»

21. Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Legg brennoffer til deres slaktoffer og spis kjøtt!

22. For Jeg talte ikke til deres fedre eller befalte dem om brennoffer og slaktoffer den dagen Jeg førte dem ut av landet Egypt.

23. Men dette er hva Jeg befalte dem og sa: ‘Hør på Min røst, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Vandre på alle de veiene Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt.’

24. Likevel hørte de ikke eller bøyde sitt øre til, men fulgte rådene fra sitt eget onde og harde hjerte. De vendte ryggen til og ansiktet bort.

25. Siden den dagen deres fedre dro ut av landet Egypt og til denne dag, har Jeg sendt dere alle Mine tjenere, profetene. Hver dag sto Jeg tidlig fram og sendte dem.

26. Likevel hørte de ikke på Meg, og de bøyde ikke sitt øre til, men gjorde nakken stiv. De gjorde mer ondt enn sine fedre.

27. Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal kalle på dem, men de skal ikke svare deg.

28. Så skal du si til dem: ‘Dette er et folkeslag som ikke hører på Herren sin Guds røst, og de tar ikke imot tukt. Sannheten er gått tapt og er borte fra deres munn.

29. Klipp ditt lange hår, kast det bort og stem i en klagesang på de øde høydene. For Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.’

30. For Judas barn har gjort det som er ondt i Mine øyne», sier Herren. «De har satt sine avskyelige avguder i det huset som er kalt ved Mitt navn, så det er blitt urent.

31. De har bygd offerhauger i Tofet, som er i Ben-Hinnomdalen, så de kan brenne sine sønner og døtre på ilden. Det er noe Jeg ikke har befalt, og som ikke er kommet fra Mitt hjerte.

32. Se derfor skal dager komme», sier Herren, «da det ikke lenger skal bli kalt Tofet eller Ben-Hinnomdalen, men Drapsdalen. For i Tofet skal de begrave de døde til det ikke finnes mer plass.

33. Likene av dette folket skal bli til føde for fuglene under himmelen og villdyrene på jorden. Ingen skal skremme dem bort.

34. Jeg skal gjøre slutt på jubelrop og røsten av glede, røsten av brudgom og brud i byene i Juda og fra Jerusalems gater. For landet skal legges øde.