Profeten Jeremia 7 N11BM

1. Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:

2. Still deg i porten til Herrens hus. Der skal du rope ut dette ordet og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

3. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gjør veiene og gjerningene deres gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.

4. Stol ikke på de falske ordene: «Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!»

5. Men om dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, om dere gjør rett mot hverandre,

6. ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv,

7. da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evig tid og til evig tid.

8. Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe.

9. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner.

10. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

11. Er det blitt en røverhule i deres øyne, dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier Herren.

12. Gå til stedet mitt som er i Sjilo, hvor jeg lot mitt navn bo i den første tiden, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen hos mitt folk Israel.

13. Og nå har dere gjort alle disse gjerningene, sier Herren. Dere ville ikke høre når jeg talte til dere sent og tidlig, og dere svarte ikke når jeg ropte på dere.

14. Derfor vil jeg gjøre slik jeg gjorde med Sjilo, mot det huset som navnet mitt er ropt ut over, og som dere stoler på, det stedet som jeg ga dere og fedrene deres.

15. Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt slik jeg kastet fra meg alle brødrene deres, hele Efraims ætt.

16. Du skal ikke be for dette folket, ikke bære fram klage eller bønn for det og ikke prøve å overtale meg, for jeg vil ikke høre på deg.

17. Ser du ikke hva de driver på med i Judas byer og på Jerusalems gater?

18. Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder. Slik krenker de meg.

19. Men er det meg de krenker, sier Herren, er det ikke seg selv, er det ikke deres eget ansikt som får skammen over seg?

20. Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal øses ut over dette stedet, over folk og fe, over trærne på marken og frukten av jorden. Den skal brenne og ikke slukne.

21. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Legg brennoffer til slaktofrene deres og spis kjøtt!

22. For jeg sa ikke noe om brennoffer og slaktoffer til fedrene deres, jeg ga dem ikke noe påbud om det da jeg førte dem ut av Egypt.

23. Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.»

24. Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne planer, sitt onde og egenrådige hjerte. De gikk bakover, ikke framover.

25. Fra den tid da fedrene deres dro ut av Egypt og helt til denne dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dem, sent og tidlig.

26. Men de ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og var verre enn fedrene sine.

27. Når du sier alle disse ordene til dem, kommer de ikke til å høre på deg. Når du roper til dem, kommer de ikke til å svare.

28. Da skal du si til dem: «Dette er folkeslaget som ikke ville lytte til Herren sin Guds røst og ikke ta lærdom. Det er slutt på trofasthet, den er forsvunnet fra deres munn.»

29. Klipp håret av deg og kast det bort! Stem i en likklage på de snaue høydene! Herren har forkastet og vraket den slekten han er harm på.

30. For judeerne har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har innsatt det motbydelige i det huset som navnet mitt er ropt ut over, og gjort det urent.

31. De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker.

32. Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da det ikke lenger skal hete Tofet eller Ben-Hinnom-dalen, men Drapsdalen. Og i Tofet skal de døde begraves, fordi det ikke er gravplass andre steder.

33. Likene av dette folket skal bli til føde for fuglene under himmelen og for dyrene på jorden, og ingen skal skremme dem bort.

34. Jeg gjør ende på lyden av jubel og glede og stemmen til brudgom og brud i Judas byer og på Jerusalems gater. For landet skal legges i ruiner.