Profeten Jeremia 9 BGO

1. Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folk.

2. Å, om jeg hadde et gjestehus for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem. For de er alle ekteskapsbrytere, en flokk av troløse menn.

3. «Som de spenner sin bue, slik har de bøyd sin tunge til løgn. Det er ikke ved sannheten de er blitt sterke i landet. For de går fra ondskap til ondskap, og de kjenner ikke Meg», sier Herren.

4. «Hver mann må være på vakt for sin venn og ikke stole på noen av sine brødre. For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler.

5. Alle bedrar sin venn, de vil ikke snakke sant. De har lært sin tunge å lyve. De tretter seg ut ved å gjøre misgjerning.

6. Din bolig er midt i svik. Ved svik nekter de å kjenne Meg», sier Herren.

7. Derfor sier Hærskarenes Herre: «Se, Jeg vil smelte dem og prøve dem. For hva annet kan Jeg gjøre med Mitt folk?

8. Deres tunge er lik en drepende pil. Den taler svik. Med sin munn taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han opp til å falle ham i ryggen.

9. Skal Jeg ikke straffe dem for dette?» sier Herren. «Skal Min sjel ikke gjengjelde et slikt folkeslag?

10. Jeg vil løfte opp gråt og klage for fjellene og en klagesang for beitemarkene i ødemarken, for de er brent ned, så ikke et menneske kan dra gjennom dem. Heller ikke kan de høre lyd fra storfe. Både fuglene under himmelen og villdyrene har flyktet. De er borte.

11. Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en hule for sjakaler. Jeg vil legge Judas byer øde, uten en eneste som bor der.

12. Hvem er den mann som er vis og kan forstå dette? Hvem er det Herrens munn har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor går landet til grunne og brenner opp som en ødemark, så ingen kan dra gjennom det?»

13. Herren sa: «Fordi de har forlatt Min lov, som Jeg la fram for dem, og fordi de ikke hørte på Min røst og ikke fulgte den,

14. men fulgte sitt eget harde hjerte og Ba’alene, slik deres fedre lærte dem»,

15. derfor sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Se, Jeg vil mette dem, dette folket, med malurt, og gi dem giftig vann å drikke.

16. Jeg vil også spre dem blant hedningfolkene, som verken de eller deres fedre har kjent. Jeg vil sende sverdet etter dem helt til Jeg har gjort ende på dem.»

17. Så sier Hærskarenes Herre: «Forstå dette og kall på sørgekvinnene så de kan komme. Send bud på de dyktige klagekonene så de kan komme.

18. La dem skynde seg og løfte opp en klagesang over oss så våre øyne kan strømme over med tårer og våre øyelokk flyte i vann.

19. For en klagerøst høres fra Sion: ‘Å, hvor vi er blitt ødelagt! Vi er blitt grundig til skamme, for vi har forlatt landet, fordi de har ødelagt våre boliger.’»

20. Men hør Herrens Ord, dere kvinner, må deres øre ta imot Ordet fra Hans munn. Lær deres døtre å klage, og hver enkelt må lære sin neste klagesang.

21. For døden klyver inn gjennom våre vinduer, den kommer inn i våre borger, den utrydder de små barna; de blir borte fra gatene, og de unge blir borte fra torgene.

22. Tal: Så sier Herren: «Selv likene av mennesker skal falle som avfall på åpen mark, som kornbånd etter høstarbeideren, og ingen skal plukke dem opp.»

23. Så sier Herren: «Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den mektige skal ikke rose seg av sin makt, den rike skal ikke rose seg av sin rikdom.

24. Men den som roser seg, skal rose seg av dette: At han har forstand og kjenner Meg. Jeg er Herren, som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden. For i alt dette har Jeg velbehag», sier Herren.

25. «Se, dager kommer», sier Herren, «da Jeg skal straffe alle omskårne som har forhud,

26. Egypt, Juda, Edom, Ammons barn, Moab og alle som klipper av kanten på skjegget, de som bor i ødemarken. For alle disse folkeslagene har forhud, og hele Israels hus har forhud på hjertet.