Profeten Jeremia 9 N78BM

1. Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de falne i mitt folk.

2. Å, om jeg i ødemarken fant nattely ¬for vandringsmenn! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem. For de er alle ekteskapsbrytere, en flokk av troløse menn.

3. De spenner sin tunge ¬som en bue. Ikke på ærlig vis, men ved løgn er de blitt herrer i landet. De går fra ondskap til ondskap, og de kjenner ikke meg, lyder ordet fra Herren.

4. Vokt dere for hverandre, stol ikke engang på en bror! Bror bruker list mot bror, venn går rundt ¬og baktaler venn.

5. De bedrar hverandre, og ingen taler sannhet. De har vendt sin tunge ¬til å tale løgn, de bærer seg ille at og vil ikke vende om.

6. Vold følger på vold ¬og svik på svik, og meg vil de ikke kjennes ved, lyder ordet fra Herren.

7. Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud: Jeg vil smelte dem ¬og prøve dem. Hva kan jeg ellers gjøre ¬for mitt folk?

8. Deres tunge er en drepende pil, i deres munn er svikefulle ord. De taler vennlig til sin neste, men i tankene setter de feller ¬for ham.

9. Skulle jeg ikke straffe dem ¬for slikt? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette?

10. Jeg bryter ut i gråt og klage over fjellene, jeg stemmer i en klagesang over beitene på steppen. De er avsvidd, ¬så ingen ferdes der; det høres ingen rautende ¬buskap. Både himmelens fugler ¬og markens dyr har flyktet og er borte.

11. Jeg gjør Jerusalem ¬til en steinrøys, et tilholdssted for sjakaler. Judas byer gjør jeg til ørken, hvor ingen kan bo.

12. Hvem er så vis ¬at han fatter dette og kan kunngjøre det ¬Herren har talt til ham? Hvorfor er landet lagt øde, avsvidd som en ødemark, så ingen ferdes der?

13. Herren svarte: Fordi de sviktet min lov som jeg la fram for dem, fordi de ikke adlød meg og ikke levde etter loven,

14. men fulgte sitt harde hjerte og holdt seg til Ba’al-gudene, slik deres fedre hadde lært dem.

15. Derfor sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Jeg lar dette folket spise malurt og drikke giftig vann.

16. Jeg sprer dem blant folkeslag som verken de ¬eller deres fedre kjente, og sender sverdet etter dem til jeg får gjort ende på dem.

17. Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi akt! ¬Send bud på klagekonene, så de kommer hit. Kall på de kyndige koner!

18. La dem skynde seg å komme og synge klagesang over oss til øynene våre fylles av gråt og tårene drypper ¬fra øyelokkene.

19. Hør, klageropet lyder fra Sion: «Å, hvor vi er herjet! Vi må skamme oss dypt, for vi må forlate landet, siden de har lagt våre hjem ¬i grus.»

20. Ja, kvinner, hør Herrens ord, lukk øret opp ¬for ordet han taler! Lær deres døtre klagesanger, og lær hverandre sørgesanger:

21. «Døden steg inn ¬gjennom vinduene og trengte inn i våre borger. Den rev småbarn bort fra gaten og unge menn fra torgene.»

22. Tal således, sier Herren: Lik av mennesker skal ligge som gjødsel ut over marken, som kornband ¬etter høstfolkene; det er ingen ¬som samler dem opp.

23. Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg ¬av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom.

24. Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand ¬og kjenner meg, vet at jeg er Herren, ¬som viser miskunn og øver rett og rettferd ¬på jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra Herren.

25. Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg vil hjemsøke alle disse som er omskåret:

26. Egypt, Juda, Edom, Ammon, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle de andre folkene er uomskåret på kroppen, men hele Israels ætt er uomskåret på hjertet.