Jobs bok 12 BGO

1. Da tok Job ordet og sa:

2. «Ja, dere er i sannhet det rette folket, og med dere vil visdommen dø ut!

3. Men også jeg har et forstandig hjerte som dere. Jeg kommer ikke til kort mot dere. Hvem er det som ikke vet alt dette?

4. Jeg er en som blir spottet av sine venner, en som kalte på Gud, og Han svarte ham. Den rettferdige og ulastelige er bare til spott.

5. Den som kjenner seg trygg, tenker på ulykke med forakt. Bare de som har føtter som er i ferd med å skli ut, blir truet av den.

6. Røvernes telt får være i fred, og de som egger Gud til vrede, er trygge, hver den som vil lede Gud i sin egen hånd.

7. Men bare spør villdyrene, og de skal lære deg, eller fuglene i luften, og de skal fortelle deg det.

8. Eller tal til jorden, og den skal lære deg. Fiskene i havet skal forklare det for deg.

9. Hvem er det blant alle disse som ikke forstår at det er Herrens hånd som har gjort alt dette?

10. Han har hver levende sjel i sin hånd, og ånden i alle menneskers kropp.

11. Vil ikke ørene prøve ordene, og smaker ikke ganen på maten?

12. Hos dem i høy alder finnes det visdom, og rikelig med dager gir forstand.

13. Han har visdom og makt, hos Ham er råd og forstand.

14. Se, Han river ned, og det blir ikke bygd opp igjen. Han stenger for en mann, og ingen kan åpne opp.

15. Se, Han demmer for vannene, og de tørker opp. Han slipper dem ut, og de oversvømmer jorden.

16. Hos Ham er styrke og innsikt. Både den som farer vill, og den som fører vill, er underlagt Ham.

17. Han fører rådgivere barføtte bort, og gjør dommere til dårer.

18. Han løser kongers fangebånd, og binder hoftekledet om dem.

19. Han fører prester barbeint bort, og makthavere styrter Han ned.

20. Han tar talens bruk fra dem som nyter tillit, og tar dømmekraften fra de eldste.

21. Han utøser forakt over de fornemme og avvæpner de mektige.

22. Han åpenbarer de store dyp i mørket, Han bringer dødsskyggen fram i lyset.

23. Han lar folkeslag vokse seg store, og Han lar dem gå til grunne. Han lar folkeslag spre seg utover, og Han leder dem.

24. Lederne for landets folk får et forvendt hjerte, og Han lar dem flakke omkring i øde land uten vei.

25. De famler i mørke uten lys, Han lar dem sjangle som en drukken mann.