Jobs bok 17 N11BM

1. Min livskraft er brutt, mine dager tar ende, bare graven gjenstår.

2. Spottere omgir meg, øyet må dvele ved deres motstand.

3. Ta vare på mitt pant hos deg! Hvem ellers skulle gi meg håndslag?

4. Du har stengt deres hjerte for innsikt og lar dem oppnå lite ære.

5. En mann forteller venner om delingen av arven mens øynene til barna slukner.

6. Han har gjort meg til et ordtak for folk, til en som de spytter i ansiktet.

7. Mine øyne er sløvet av sorg, og lemmene er som en skygge.

8. De rettskafne grøsser av slikt, den skyldfrie er opprørt over den ugudelige.

9. Den rettferdige holder fast på sin vei, for rene hender gir større styrke.

10. Men kom bare hit, alle sammen! Jeg finner ingen som er vis blant dere.

11. Mine dager tar slutt, mine planer ligger knust, ja, mine innerste lengsler.

12. De gjør natten til dag, sier lyset er nær selv om det er mørkt.

13. Hva har jeg å håpe på? Dødsriket er min bolig, i mørket rer jeg min seng.

14. Jeg roper til graven: «Du er min far!» og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»

15. Hvor er mitt håp? Hvem kan vel få øye på det?

16. Går også håpet til dødsriket? Stiger vi sammen ned i støvet?