Jobs bok 20 N78BM

1. Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:

2. Mine tanker gir meg svar ¬på dette, derfor er jeg så opphisset.

3. Til min skam ¬må jeg høre refsende ord, men min ånd gir meg svar ¬fra den innsikt jeg har.

4. Du vet det har vært slik ¬fra eldgammel tid, helt siden mennesker ¬ble satt på jorden:

5. De gudløse jubler en kort tid, et øyeblikk varer ¬nidingens glede.

6. Om hans hovmod hever seg ¬himmelhøyt, og hans hode reiser seg ¬mot sky,

7. så går han for alltid til grunne ¬som skitt; de som så ham, spør: ¬«Hvor ble det av ham?»

8. Han flyr bort som en drøm ¬og fins ikke mer, forsvinner likesom et syn ¬om natten.

9. Øyet som så ham, ¬ser ham ikke lenger, han er aldri mer å se ¬på sitt hjemsted.

10. Hans barn må be småkårsfolk ¬om hjelp; selv må han gi sin rikdom ¬tilbake.

11. Hans ben var fulle ¬av ungdoms kraft, men nå må den følge ham ¬i støvet.

12. Det onde smaker søtt ¬i hans munn, han gjemmer det under tungen.

13. Han sparer på det ¬og slipper det ikke, men holder det fast mot ganen.

14. Likevel forvandles maten ¬i hans mage, den blir til ormegift ¬i hans indre.

15. Den rikdom han slukte, ¬må han kaste opp, Gud driver det ut av hans buk.

16. Ormegift må han suge i seg, hoggormen dreper ham ¬med sin tunge.

17. Aldri får han se at det flyter bekker med honning ¬og elver med melk.

18. Han må betale tilbake ¬det han har vunnet og får ikke nyte godt av det; han har ingen glede ¬av den rikdom han vant.

19. For han knuste småkårsfolk ¬og lot dem ligge, han røvet hus ¬som han ikke hadde bygd.

20. Men han fant aldri ro ¬i sitt indre; med alle sine skatter ¬kan han ikke berges.

21. Ingen ting unnslapp ¬hans grådighet, derfor skal ikke ¬hans velstand vare.

22. Det blir trangt for ham ¬midt i hans overflod, ulykken rammer ham ¬med all sin makt.

23. For at han skal få nok, lar Gud sin brennende vrede ¬nå ham og lar undergang regne ned ¬over ham.

24. Flykter han for våpen av jern, skal en bronsebue ¬gjennombore ham.

25. Han trekker pilen ut av sin rygg og spissen ut av galleblæren; da blir han grepet av redsel.

26. Bare mørke har han i vente. Han skal fortæres av en ild som ikke mennesker blåser på. De av hans ætt ¬som er sluppet unna, skal det også gå ille med.

27. Himmelen åpenbarer ¬hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.

28. Den avling han har i sitt hus, ¬føres bort, den skylles vekk ¬på Guds vredes dag.

29. Slik lagnad får onde mennesker ¬av Gud, det er den arv ¬han har bestemt for dem.