Jobs bok 21 N78BM

1. Da tok Job til orde og sa:

2. Hør oppmerksomt ¬på det jeg sier, la det være den trøst ¬dere gir meg.

3. Bær over med meg, ¬så jeg får tale; når jeg er ferdig, ¬kan dere spotte.

4. Er det mennesker ¬min klage gjelder? Har jeg ikke grunn ¬til å være utålmodig?

5. Vend dere hit, så vil dere grøsse og legge hånden på munnen.

6. Jeg tenker på noe ¬som gjør meg forferdet, jeg skjelver over hele kroppen:

7. Hvorfor skal de gudløse få leve, bli gamle og øke sin makt ¬og rikdom?

8. Deres barn lever trygt hos dem, etterkommerne har de ¬omkring seg.

9. Deres hus er sikre ¬mot det som skremmer, og Gud bruker ikke riset ¬på dem.

10. Hos dem springer oksene ¬aldri forgjeves, kuene kalver og kaster ikke.

11. Småbarna slipper de ut ¬som sauer, og guttene hopper og danser.

12. De synger til tromme og lyre og jubler til fløytetoner.

13. De ender sine dager i lykke og går i fred til dødsriket.

14. Enda sier de til Gud: ¬«Gå fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne ¬din vei.

15. Hvorfor skal vi tjene ¬Den Allmektige? Hva nytter det ¬at vi ber til ham?»

16. De gudløse har ikke lykken ¬i sin hånd, de legger planer ¬uten å regne med Gud.

17. Hvor ofte slokner ¬nidingers lampe, hvor ofte kommer ulykken ¬over dem? Er det slik lagnad ¬han gir dem i sin vrede?

18. Lar han dem bli som halmstrå ¬i vinden, lik agner som stormen ¬feier bort?

19. Er det Guds vilje ¬å spare mannen og la ulykken ramme ¬hans barn? Nei, han burde straffe ham selv ¬så det kjennes.

20. Han skulle få oppleve ¬undergangen, drikke Den Allmektiges ¬vredes-vin.

21. For hva bryr han seg om sin ætt ¬etter døden, når hans tilmålte tid er ute?

22. Er det noen som vil belære Gud, han som rår ¬over de høyeste skapninger?

23. Én dør midt i sin beste kraft, fullstendig sorgløs og rolig.

24. Hans kar er fulle av melk, og hans ben har saftig marg.

25. En annen dør med bittert sinn og har aldri fått nyte ¬noen goder.

26. Begge ligger de i jorden, dekket av mark og kryp.

27. Ja, jeg kjenner de tanker ¬dere har, de planer dere pønser ut ¬mot meg.

28. For dere spør: ¬«Hvor er stormannens hus? Hvor er teltet ¬der de gudløse bodde?»

29. Har dere ikke spurt folk ¬som farer vidt, og lagt merke til det ¬de kan fortelle?

30. Den onde blir skånet ¬på ulykkesdagen, han blir berget på vredens dag.

31. Hvem påtaler åpent ¬hans dårlige ferd, hvem gjengjelder ham ¬for det han har gjort?

32. De fører ham til graven, og ved gravhaugen ¬holder de vakt.

33. Han hviler i fred under torven ¬i dalen. Alle mennesker følger etter, og en talløs mengde ¬har gått foran.

34. Nei, dere trøster meg ¬til ingen nytte, falske er de svar dere gir.