Jobs bok 22 N78BM

1. Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2. Kan et menneske være til nytte ¬for Gud? Nei, den kloke ¬gagner bare seg selv.

3. Bryr Den Allmektige seg ¬om din rettferd, har han vinning av ¬at du er hel i din ferd?

4. Er det din gudsfrykt ¬han refser deg for når han fører klagemål ¬mot deg?

5. Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger ¬uten ende?

6. Du tok pant fra dine brødre ¬uten grunn, drog klærne av folk ¬som var nesten nakne.

7. Den trette lot du ikke få vann, og den sultne gav du ikke brød.

8. Tilhører da landet den ¬som bruker makt, så bare fornemme folk ¬får bo der?

9. Du sendte enker tomhendt bort og nektet å hjelpe farløse barn.

10. Derfor er snarer satt ¬omkring deg, brått blir du grepet av redsel.

11. Det blir så mørkt ¬at du ikke kan se, en vannflom skyller over deg.

12. Er ikke Gud så høy ¬som himmelen? Se stjernehvelvet, ¬hvor høyt det er!

13. Likevel spør du: «Hva vet Gud? Kan han felle dom ¬bak tette mørket?

14. Han er skjult av skyer ¬og kan ikke se der han vandrer ¬ved himmelranden.»

15. Vil du følge den gamle sti som er tråkket opp ¬av ugjerningsmenn?

16. De ble revet bort før tiden, flommen skyllet ¬deres grunnvoll vekk.

17. De sa til Gud: «Gå fra oss! Hva kan Den Allmektige gjøre ¬for oss?»

18. Men han hadde fylt deres hus ¬med goder; nidingers råd var fjernt ¬fra ham.

19. De rettferdige ser på ¬og gleder seg, og de som er skyldfri, ¬spotter dem:

20. «Sannelig, ¬det er ute med våre fiender, resten av dem ¬har ilden fortært.»

21. Forlik deg nå med ham ¬og hold fred, så vil lykken vende tilbake ¬til deg.

22. Ta imot rettledning ¬fra hans munn, og legg deg hans ord på sinne.

23. Vender du om ¬til Den Allmektige, skal du reises opp igjen. Holder du urett borte ¬fra ditt telt,

24. og kaster du ditt gull i støvet, ditt Ofir-gull ¬blant steiner i bekken,

25. skal Den Allmektige være ¬som gull for deg, ja, som det fineste sølv.

26. Da skal du fryde deg over ham og løfte ditt ansikt mot Gud.

27. Når du ber til ham, ¬vil han høre deg, og du skal oppfylle dine løfter.

28. Det du setter deg fore, ¬skal lykkes, og lys skal skinne på dine veier.

29. Han ydmyker dem ¬som taler hovmodig, men frelser dem ¬som slår øynene ned.

30. Han berger den ¬som er fri for skyld; har du rene hender, ¬blir du berget.