Jobs bok 27 N78BM

1. Job fortsatte med sin vise tale. Han sa:

2. Så sant Den Allmektige lever, han som ikke lar meg få ¬min rett, Gud som har gjort meg bitter:

3. Så lenge det er livsånde i meg, pust fra Gud i min nese,

4. skal jeg ikke ta urett ¬på mine lepper eller falskhet på tungen ¬når jeg taler.

5. Jeg vil aldri gi dere rett; så lenge jeg lever, skal jeg ikke oppgi ¬min hederlige ferd.

6. Jeg hevder min rett ¬og slipper den ikke. Mitt hjerte anklager meg ikke for noe jeg har gjort i mitt liv.

7. La min fiende stå der ¬som niding, min motstander ¬som ugjerningsmann!

8. For hva kan den gudløse ¬håpe på når Gud skjærer livstråden over og gjør ende på hans liv?

9. Hører Gud på hans klagerop når trengselen ¬kommer over ham?

10. Kan han glede seg ¬over Den Allmektige og stadig rope til Gud?

11. Jeg vil lære dere om Guds makt og ikke skjule ¬Den Allmektiges tanker.

12. Dere har jo sett det, ¬alle sammen. Hvorfor kommer dere da ¬med tomt snakk?

13. Dette er den lagnaden som det onde menneske får ¬hos Gud, den arv som voldsmannen ¬mottar fra Den Allmektige.

14. Får han mange barn, ¬skal de falle for sverd, og etterkommerne ¬får ikke brød så de kan spise seg mette.

15. De som overlever, ¬skal dø av pest, og enkene ¬får ikke holde sørgehøytid.

16. Når han hauger opp sølv ¬som mold og samler seg klær som leire,

17. skal rettferdige kle seg ¬med det han har samlet, og skyldfrie menn dele sølvet.

18. Det huset han bygger, ¬er som spindelvev, som løvhytten ¬vaktmannen lager seg.

19. Han legger seg ned ¬som en rik mann, men det gjør han aldri mer; når han våkner, ¬er rikdommen borte.

20. Redsler innhenter ham ¬som vann, om natten feier stormen ¬ham vekk.

21. Østavinden løfter ham opp og river ham med, ¬så han farer av sted.

22. Folk kaster på ham ¬uten skånsel, han må flykte fra deres vold ¬og makt.

23. De klapper hånlig i hendene og piper ham bort fra hans sted.