Jobs bok 29 BGO
1. Job fortsatte med sin visdomstale, og sa:
2. «Å, om jeg kunne være som i månedene som var, som i dagene da Gud våket over meg.
3. Da lyste Hans lampe over mitt hode, ved Hans lys kunne jeg vandre i mørket.
4. Slik var jeg i min manndoms dager, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt.
5. Da var Den Allmektige fortsatt med meg, og mine barn var rundt meg.
6. Da var mine skritt badet i fet melk, og klippen lot det strømme olje ut til meg.
7. Når jeg gikk ut til byporten og tok mitt sete på torget,
8. gikk de unge mennene og gjemte seg når de så meg, og de eldre reiste seg og ble stående.
9. Fyrstene avholdt seg fra å tale, og de la hånden for munnen.
10. Stormennenes stemme stilnet, deres tunge hang fast i ganen.
11. Det øret som hørte, velsignet meg, og det øyet som så, ga meg godt vitnesbyrd.
12. For jeg utfridde den fattige som ropte, den farløse som ingen hjelper hadde.
13. Velsignelsen fra en som var på undergangens rand, kom over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å juble av glede.
14. Jeg kledde meg i rettferdighet, og den dekket meg, ja, som en kappe og en lue var min rett.
15. Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
16. Jeg var en far for den fattige, og jeg utforsket saken for en jeg ikke kjente.
17. Jeg knuste kjevene på ugjerningsmannen og dro offeret ut fra hans tenner.
18. Da sa jeg: ‘I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli mange som sanden.
19. Min rot strekker seg ut til vannene, og duggen ligger hele natten på min gren.
20. Min ære fornyes i mitt indre, og min bue er som ny i min hånd.’
21. Det var på meg de hørte, de ventet og tidde for å lytte til mitt råd.
22. Etter at jeg hadde talt mine ord, svarte de ikke, men min tale senket seg over dem.
23. De ventet på meg som på regnet, og de åpnet sin munn vidt opp som for vårregnet.
24. Jeg oppmuntret dem når de ikke kunne tro, mitt ansikts lys foraktet de ikke.
25. Jeg valgte veien for dem, og jeg satt som overhode. Så bodde jeg som en konge blant hærstyrkene, lik en som trøster de sørgende.