Jobs bok 3 N78BM

1. Da åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.

2. Han tok til orde og sa:

3. Bort med den dagen ¬da jeg ble født, den natten da det ble sagt: «En gutt er blitt til i mors liv.»

4. Måtte den dagen ¬bli stummende mørk! Måtte Gud i det høye ¬ikke spørre etter den og lysstråler aldri skinne ¬på den.

5. Måtte mulm og mørke ¬gjøre krav på den, måtte skyer senke seg over den og solformørkelse ¬skremme den.

6. Gid tetteste mørke ¬tok den natten, så den ikke fikk plass ¬blant årets dager og ikke kom med ¬i månedenes tall.

7. Ja, måtte den natten ¬bli ufruktbar og aldri bli hilst med jubel.

8. La den bli forbannet av dem som maner fram ulykkesdager og som kan egge opp Leviatan.

9. La dens stjerner bli mørke ¬før dagen demrer, la den vente på lys ¬som ikke kommer, la den aldri se ¬morgenrødens stråler!

10. For den stengte ikke morslivets ¬dører for meg og skjulte ikke møye og strev ¬for mitt syn.

11. Hvorfor fikk jeg ikke dø ¬da jeg ble født, utånde straks jeg kom fram ¬fra mors liv?

12. Hvorfor tok de meg på fanget og la meg til brystet ¬så jeg fikk mat?

13. Nå kunne jeg ha ligget stille og sovet i fred og ro

14. sammen med konger ¬og styresmenn som bygde seg slott ¬der det nå er ruiner,

15. eller med stormenn ¬som eide gull og fylte husene sine ¬med sølv.

16. Eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd foster, lik barn som aldri så dagens lys.

17. Der raser ikke de gudløse mer, der hviler de ¬som har mistet sin kraft.

18. Alle fanger kan ta det med ro, de hører ingen slavedriver rope.

19. Der er små og store like, og trellen er fri fra sin herre.

20. Hvorfor gir han de lidende lys, hvorfor lar han de ulykkelige ¬leve?

21. De venter forgjeves på døden og søker den med større iver enn en graver ¬etter skjulte skatter.

22. De ville glede seg og juble, ja, fryde seg om de fant en grav.

23. De er folk ¬som ikke ser noen utvei, Gud har stengt hver sti for dem.

24. Mine sukk er blitt ¬mitt daglige brød, mine klagerop strømmer fram ¬som vann.

25. De redsler jeg fryktet for, ¬har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for.

26. Jeg får ikke fred, ¬ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager.