Jobs bok 32 BGO

1. Så holdt disse tre mennene opp med å svare Job, fordi han var rettferdig i sine egne øyne.

2. Da ble Elihus vrede opptent. Han var busitten Barakels sønn, av Rams slekt. Hans sinne retter seg mot Job, fordi han regnet seg mer rettferdig enn Gud.

3. Også mot hans tre venner ble hans vrede opptent, for de hadde ikke funnet noe svar, og likevel fordømte de Job.

4. Siden de andre var eldre av dager enn ham, hadde Elihu ventet med å tale til Job.

5. Da Elihu innså at disse tre mennene ikke hadde noe svar i sin munn, ble hans vrede opptent.

6. Så tok Elihu, busitten Barakels sønn, til orde og sa: «Jeg er ung av år, og dere er i høy alder. Derfor holdt jeg meg fryktsom tilbake og våget ikke å bære fram min viten for dere.

7. Jeg sa: Det er de mange dager som må tale, og de mange år som skal gjøre visdommen kjent.

8. Men det er den ånd som er i mennesket, Den Allmektiges ånde, som gir dem forstand.

9. De er ikke vise fordi de har levd lenge, de forstår heller ikke hva som er rett, fordi de er gamle.

10. Derfor sier jeg: Lytt til meg, også jeg vil bære fram min viten.

11. Sannelig, jeg ventet på deres ord, jeg lyttet til de grunnene dere førte fram, mens dere lette etter hva dere skulle si.

12. Jeg hørte nøye på dere. Det var sannelig ikke én av dere som kunne tale Job til rette eller svare på hans ord.

13. Ellers kunne dere si: Vi har funnet visdom! Gud skal vinne over ham, ikke noe menneske.

14. Han har ikke rettet sin tale mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres ord.

15. De er forferdet og kan ikke svare mer, all tale har forlatt dem.

16. Skal jeg bare vente, fordi de ikke har mer å si, fordi de bare står der og ikke kan svare mer?

17. Nei, også jeg vil svare for min del, også jeg vil bære fram min viten.

18. For jeg er full av ord. Ånden i mitt indre tvinger meg.

19. Se, mitt indre er som vin uten utløp, det holder på å revne som nye skinnsekker.

20. Jeg må tale, så jeg kan få luft. Jeg må åpne mine lepper og svare.

21. Jeg ber bare, la meg ikke ta parti for noen. Og la meg ikke smigre noe menneske,

22. for jeg vet ikke hvordan man smigrer. Da ville min Skaper snart ta meg bort.