Jobs bok 34 NB
1. Elihu tok igjen til orde og sa:
2. Hør mine ord, dere vise! Og lån meg øre, dere forstandige!
3. Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4. La oss velge det som er rett! La oss sammen søke å finne ut det som er godt!
5. Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, Gud har tatt min rett fra meg.
6. Jeg har rett, men skal likevel være en løgner. Jeg er uten skyld, men er rammet av en drepende pil.
7. Finnes det en mann som Job! Han drikker spottord som vann!
8. Han gir seg i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn.
9. For han har sagt: En mann har ikke noe gagn av at han holder vennskap med Gud.
10. Derfor, dere forstandige, hør på meg! Det være langt fra Gud å gjøre noe ondt og fra Den Allmektige å være urettferdig!
11. Han lønner mennesket etter dets gjerninger og gjengjelder mannen etter hans ferd.
12. Nei sannelig, Gud gjør ikke noe ondt, og Den Allmektige forvender ikke retten.
13. Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele verden til ham?
14. Dersom han bare ville tenke på seg selv og dra sin Ånd og sin ånde til seg igjen,
15. da skulle alt kjød oppgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16. Men gi nå akt på dette og hør, lytt nøye til mine ord!
17. Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme Den Rettferdige, Den Mektige?
18. Sier vel noen til en konge: Du fordervede! - eller til en fyrste: Du ugudelige!
19. Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høyere enn en fattig. De er jo alle hans henders verk.
20. På et øyeblikk dør de, midt på natten. Folket vakler og forgår, den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21. For Guds øye vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt.
22. Det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt, kan skjule seg.
23. Gud trenger ikke å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24. Han knuser mektige menn uten å granske deres sak, og setter så andre i deres sted.
25. Ja, han kjenner deres gjerninger. Og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26. Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det,
27. fordi de vek bort fra ham og ikke aktet på hans veier,
28. slik at de fattiges skrik kom opp til ham, og han hørte de undertryktes rop.
29. Dersom han ikke griper inn, hvem tør da fordømme ham? Om han skjuler sitt åsyn, hvem får da se ham? Likevel gir han akt på et folk og på et enkelt menneske
30. for at et gudløst menneske ikke skal herske, for at det ikke skal være snarer for folket.
31. For har vel et slikt menneske noen gang sagt til Gud: Jeg har vært overmodig. Heretter vil jeg ikke gjøre det som ondt er.
32. Det jeg ikke ser, det må du lære meg. Har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mer? -
33. Skulle vel Gud lønne deg slik du synes? Du har jo klandret ham. Det er du som må velge, ikke jeg. Så får du si hva du vet.
34. Forstandige menn vil si til meg - ja, hver vismann som hører på meg:
35. Job taler ufornuftig, hans ord er ikke forstandige.
36. Å, om Job må bli prøvd uten opphold, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37. For han legger opprørskhet til sin synd. Han klapper i hendene her iblant oss, og bruker mange ord mot Gud.