Jobs bok 4 N78BM

1. Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2. Blir du motløs om en prøver ¬å tale til deg? Men hvem kan tie til slikt?

3. Selv har du rettledet mange og styrket kraftløse hender.

4. Dine ord reiste opp igjen ¬dem som snublet, du gav kraft til vaklende knær.

5. Men nå, når det gjelder ¬deg selv, blir du motløs, når det rammer deg, ¬blir du redd.

6. Setter du ikke lit ¬til din gudsfrykt og håp til din redelige ferd?

7. Tenk etter! ¬Når mistet en skyldfri livet, hvor gikk rettskafne folk ¬til grunne?

8. De som pløyer ned ondskap ¬og sår ulykke, de høster det samme, ¬etter det jeg har sett.

9. Ånder Gud på dem, ¬går de til grunne, når han puster i vrede, ¬forsvinner de.

10. Løven brøler, ¬og løveungen skriker, men ungløvens tenner ¬blir slått ut.

11. Selv dyrenes konge ¬går til grunne når den ikke finner bytte, og løvinnens unger blir spredt.

12. Et ord kom listende til meg, det nådde mitt øre ¬som en hviskende lyd.

13. Det kom da nattsyner ¬gjorde meg urolig, mens menneskene lå ¬i dyp søvn.

14. Jeg ble grepet av skrekk ¬så jeg skalv, redselen gikk meg ¬til marg og ben.

15. Et pust strøk forbi mitt ansikt, og hårene reiste seg ¬på mitt hode.

16. En skikkelse stanset, men det var ikke klart for meg hvordan den så ut. Den stod rett foran øynene ¬på meg, og jeg hørte en rolig røst ¬som sa:

17. Kan et menneske ¬være rettferdig for Gud, kan en mann være ren ¬for sin skaper?

18. Gud stoler ikke engang ¬på tjenerne sine, selv hos englene ¬finner han feil,

19. enn si hos dem ¬som bor i leirhus og bare har jord til grunnvoll. De knuses lettere enn møll.

20. Før dagen er omme, ¬kan de være knust; uten at noen merker det, går de til grunne for alltid.

21. Deres teltsnor blir rykket opp, de dør, men har ikke ¬fått visdom.