Jobs bok 41 N78BM

1. Ingen er vel så dumdristig at han våger å terge ¬krokodillen. Hvem kunne stå seg mot den?

2. – Hvem har gitt meg noe først så jeg skulle gi ham igjen? Alt under himmelen ¬tilhører meg. –

3. Jeg vil ikke tie ¬om krokodillens lemmer, hvor sterke de er ¬og hvor fint de er bygd.

4. Hvem kan få hull ¬på dens ytre ham eller trenge igjennom ¬dens dobbelte panser?

5. Hvem tør åpne gapet på den? Det står slik skrekk ¬av dens tenner!

6. På ryggen har den rekker ¬av skjold, lukket tett som med segl.

7. Det ene slutter seg til det andre, ikke et pust kommer inn ¬mellom dem.

8. Skjoldene henger fast isammen, de griper inn i hverandre ¬og kan ikke skilles.

9. Når den nyser, blinker et lys, dens øyne stråler ¬som morgenrøden.

10. Flammende ild farer ut ¬av dens gap, det spruter gnister ut av det.

11. Fra dens nesebor stiger røk som fra en opphetet, ¬kokende gryte.

12. Pusten fra den ¬setter kull i brann, en flamme står ut av dens gap.

13. Styrke har den i sin nakke, og redsel hopper foran den.

14. Valkene under dens hals ¬er faste, de sitter som støpt ¬og rører seg ikke.

15. Dens hjerte er fast som stein, som den nederste stein ¬i kvernen.

16. Når den reiser seg, ¬grøsser helter, de går fra sans og samling ¬av redsel.

17. Om sverdet treffer, ¬biter det ikke på den, og heller ikke kastevåpen, ¬spyd eller pil.

18. Jernet akter den bare ¬som halmstrå og bronsen som morkent tre.

19. En pil kan ikke jage den ¬på flukt, stein fra slyngen ¬blir som halmstrå for den.

20. En klubbe regner den også ¬for halm, den bare ler ¬av susende kastespyd.

21. Under buken ¬har den kvasse tagger, som en treskeslede ¬setter den spor i gjørmen.

22. Den setter dypet i kok ¬som en gryte, lar havet skumme ¬som en kjele med salve.

23. Bak den går det en lysende sti, det ser ut som om dypet ¬har sølvhår.

24. Dens make fins ikke her ¬på jorden, skapt som den er uten frykt.

25. Den våger å se på alt ¬som er høyt, en konge over alle stolte dyr.