Jobs bok 7 N78BM

1. Mannen må trelle og slite ¬på jorden, som en leiekars dager ¬er hans liv.

2. Han ligner trellen ¬som stønner etter skygge, arbeidskaren som venter ¬på sin lønn.

3. Slik ble måneder med møye ¬min lodd, netter med lidelse ¬ble min lagnad.

4. Hver gang jeg legger meg, ¬tenker jeg bare: «Når kan jeg stå opp igjen?» Kvelden blir lang, ¬jeg ligger urolig helt til det lysner av dag.

5. Min kropp er dekket ¬med verkesår og skorper, huden blir skrukket og brister.

6. Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel, de går til ende uten håp.

7. Husk at mitt liv er som et pust! Aldri mer får jeg oppleve lykke.

8. Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen, kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte.

9. En sky løses opp og blir borte, og slik er det med den ¬som går til dødsriket, han stiger aldri opp igjen.

10. Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus, hans hjemsted ser ham ¬aldri mer.

11. Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn, men jeg vil tale ¬med angst i sinnet og klage i bitter sjelekval.

12. Er jeg et hav eller havuhyre siden du setter vakt over meg?

13. Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst, mitt leie skal dempe min klage,»

14. da skremmer du meg ¬med drømmer og gjør meg redd med syner.

15. Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn disse smerter!

16. Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig. La meg være! ¬Mine dager er som et pust.

17. Hva er et menneske ¬siden du akter det høyt og bryr deg så mye om det?

18. Du ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk.

19. Tar du ikke snart blikket ¬fra meg og gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt?

20. Har jeg syndet, ¬hva skader det deg, du som vokter på menneskene? Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg? Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv.

21. Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min synd og bære over med min skyld? For nå må jeg legge meg ¬i støvet; leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.