Profeten Joel 1 NB

1. Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.

2. Hør dette, dere gamle! Lytt, alle som bor i landet! Har slikt skjedd i deres dager eller i deres fedres dager?

3. Fortell deres barn om det. De skal fortelle det til sine barn, og deres barn igjen til en kommende slekt.

4. Det gnageren* har levnet, åt vrimleren opp. Det vrimleren* levnet, åt slikkeren opp. Det slikkeren* levnet, åt ødeleggeren* opp.

5. Våkn opp, dere drukne, og gråt! Jamre dere, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra munnen deres!

6. For et folk er dratt opp mot mitt land, mektig og talløst. Dets tenner er løvetenner, det har jeksler som en løvinne.

7. Mine vintrær har de ødelagt, mine fikentrær har de knekket - de er avplukket og bare, deres greiner er hvite.

8. Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

9. Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.

10. Marken er lagt øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten er tørket inn, oljen er svunnet bort.

11. Bøndene er skuffet, vindyrkerne klager. For hvete og bygg, markens grøde, er gått tapt.

12. Vintreet er tørket, fikentreet er visnet, granatepletreet og palmen og epletreet, hvert tre på marken er tørket bort. Ja, all fryd er forsvunnet fra menneskenes barn.

13. Kle dere i sørgeklær og klag, dere prester! Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, dere min Guds tjenere! For matoffer og drikkoffer blir holdt tilbake fra deres Guds hus.

14. Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling. Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren!

15. Ve oss, for en dag! For nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.

16. Er ikke maten blitt borte for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?

17. Såkornet er tørket bort under mulden som dekker det. Forrådshusene er ødelagt. Låvene er revet ned, for kornet er utskjemt.

18. Hvor buskapen rauter! Bølingene streifer skremt omkring, for det finnes ikke beite. Også saueflokken må lide.

19. Til deg, Herre, roper jeg! For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har forbrent alle markens trær.

20. Også markens ville dyr stønner opp til deg, for bekkene er uttørket. Og ild har fortært beitene i ødemarken.