Profeten Joel 2 BGO

1. Blås i basunen på Sion og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, den er nær:

2. En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett skodde. Som morgenrøden sprer seg over fjellene, kommer det et folk, stort og sterkt. Dets like har ikke vært fra evighet. Noe slikt skal det heller ikke komme i årene som kommer etter, fra slekt til slekt.

3. Ild fortærer foran dem, og bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage foran dem, og etter dem er det en øde ørken. Sannelig, ingenting skal slippe unna.

4. De ser ut som hester og som stridshester, slik løper de.

5. Som skramlende vogner farer de over fjelltopper. Det er som lyden av flammende ild som fortærer halmen, som et sterkt folk fylket til strid.

6. Foran dem vrir folkene seg i smerte. Alle ansikter blekner.

7. De løper som mektige menn, de klyver over muren som stridsmenn. Hver mann blant dem følger den veien han skal gå, og de bryter ikke ut av rekkene.

8. De dytter hverandre ikke til side. Hver av dem går fram på den strake veien han skal gå. Selv om de faller blant våpnene, stanser de ikke.

9. De løper fram og tilbake i byen, de løper på muren. De klyver inn i husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.

10. Jorden skaker foran dem, himmelen skjelver. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans.

11. Herren løfter sin røst foran sin hær, for Hans leir er meget stor. For sterk er den som utfører Hans Ord. For Herrens dag er stor og meget fryktinngytende. Hvem kan utholde den?

12. «Men selv nå», sier Herren, «vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.»

13. Flerr deres hjerte og ikke deres klær! Vend om til Herren deres Gud, for Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, Han angrer det onde.

14. Hvem vet om ikke Han vil vende om og angre og etterlate seg en velsignelse, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?

15. Blås i basunen på Sion, tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling!

16. Samle folket, hellige forsamlingen, kall sammen de eldste, samle barn og diebarn! La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer.

17. Prestene, de som gjør tjeneste for Herren, skal stå gråtende mellom forhallen og alteret. De skal si: «Spar Ditt folk, Herre, og overgi ikke Din arv til spott, så folkeslagene skulle få herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

18. Da skal Herren bli nidkjær for sitt land, og Han skal spare sitt folk.

19. Herren skal svare og si til sitt folk: «Se, Jeg skal sende dere korn og most og olje, og dere skal bli mettet. Aldri mer skal Jeg gjøre dere til spott blant folkeslagene.

20. Men folket fra nord skal Jeg drive langt bort fra deg, og Jeg vil drive ham bort til et tørt og øde land, fortroppen til havet i øst og baktroppen til havet i vest. Stanken av ham skal gå opp, og den onde lukten av ham skal stige, fordi han har gjort uhyrlige ting.»

21. Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og gled deg, for Herren har gjort store ting!

22. Frykt ikke, dere dyr på marken! For det spirer på beitemarkene i ødemarken, og treet skal bære sin frukt. Fikentreet og vintreet gir sin styrke.

23. Fryd dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud. For Han gir dere Læreren til rettferdighet, og så skal Han sende regnet ned til dere, tidligregnet og senregnet som før.

24. Treskeplassene skal bli fulle av hvetekorn, og vinkarene skal flyte over av most og olje.

25. «Slik skal Jeg gi dere godtgjørelse for de årene den store gresshoppen har ett, gresshoppelarven, den fortærende og den tyggende gresshoppen, Min store hær som Jeg sendte blant dere.

26. Dere skal spise rikelig og bli mette og prise Herren deres Guds navn, Han som handler så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

27. Da skal dere kjenne at Jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.