Profeten Joel 2 N78BM

1. Blås i horn på Sion, løft hærrop ¬på mitt hellige fjell, så alle i landet skjelver ¬av redsel! For Herrens dag er nær, ¬den kommer,

2. en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Det kommer et stort ¬og mektig folk og brer seg som morgenrøden ¬på fjellet. Det har aldri hatt sin like og skal heller ikke få det fra slekt til slekt i alle år.

3. Foran det fortærer ild, og bakom slikker flammen. Foran er landet ¬som hagen i Eden, og bakom ligger en livløs ørken; ingen berger seg unna.

4. Som hester er folket å se til, som hingster farer de fram.

5. De sprenger fram ¬over åsryggene likesom larmende vogner, lik ild som knitrer i halmen, lik en veldig hær, ¬beredt til strid.

6. Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt er blussende rødt.

7. Som krigere styrter de fram, som stridsmenn ¬stormer de murer. Hver går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien.

8. De trenger ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass. De styrter fram ¬mellom kastespyd og lar seg ikke stanse.

9. De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene. Gjennom vinduet går de ¬som tyver.

10. Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne formørkes, og stjernene mister sin glans.

11. Herren løfter sin røst foran den fylking han fører; for veldig er hans hær og tallrike de ¬som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende ¬er Herrens dag, hvem kan holde den ut?

12. Men selv nå, ¬lyder ordet fra Herren, vend om til meg ¬av et helt hjerte, med faste og gråt og klage!

13. Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig ¬og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.

14. Kanskje snur han om ¬og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake – grødeoffer og drikkoffer ¬for Herren deres Gud.

15. Blås i horn på Sion, lys ut en faste og kunngjør høytidssamling!

16. Kall folket sammen ¬og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut ¬av sitt rom og bruden ut av sitt kammer!

17. Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, ¬gråte og si: «Herre, spar ditt folk! Gjør ikke din eiendom til spott, la ikke fremmede herske ¬over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

18. Da ble Herren fylt av brennende iver for sitt land og viste medynk med sitt folk.

19. Og Herren svarte sitt folk: Jeg sender dere korn og vin ¬og olje, så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

20. Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage ham til et tørt ¬og øde land, fortroppen til havet i øst, baktroppen til havet i vest. Stank og vond lukt ¬skal stige opp fra ham, for han satte seg fore ¬å gjøre storverk.

21. Frykt ikke, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For det er Herren ¬som gjør storverk.

22. Frykt ikke, dere dyr på marken, for beitene ¬i ødemarken grønnes, og trærne gir sin frukt, fikentre og vintre bærer rikt.

23. Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd ¬gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før.

24. Hver treskeplass fylles ¬med korn, pressekummene flyter over av druesaft og olje.

25. Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermen herjet, og larven, gnageren og åmen, min store hær ¬som jeg sendte mot dere.

26. Dere skal spise og bli mette og prise Herren ¬deres Guds navn. For han handler underfullt ¬med dere, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.

27. Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen ¬er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.