Johannes’ evangelium 10 N11BM
1. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
3. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
4. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
5. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
6. Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
7. Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.
8. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
9. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Den gode gjeteren10. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
11. Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
13. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15. slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
16. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17. Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake.
18. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
19. Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt.
20. Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?»
Jesus er Guds Sønn21. Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
22. Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.
23. Jesus gikk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen.
24. Jødene flokket seg om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!»
25. Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.
26. Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.
27. Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg.
28. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.
30. Jeg og Far er ett.»
31. Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32. Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?»
33. Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
34. Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’?
35. De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.
36. Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?
37. Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.
38. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.»
39. Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.
40. Jesus dro da igjen over til den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes hadde døpt. Der ble han en tid.
41. Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»
42. Og det var mange der som kom til tro på Jesus.