Johannes’ evangelium 10 N78BM

1. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver.

2. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.

3. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.

4. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.

5. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.»

6. Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.

7. Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene.

8. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.

9. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.

10. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

11. Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

12. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.

13. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.

14. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

15. likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.

16. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

17. Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.

18. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»

19. Nå ble det igjen uenighet blant jødene på grunn av det han hadde sagt.

20. Mange av dem sa: «Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?»

21. Andre sa: «Slik taler ikke en som er besatt. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»

22. Nå kom den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen. Det var vinter.

23. Jesus gikk omkring i Salomos buegang på tempelplassen.

24. Jødene flokket seg om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!»

25. Jesus svarte: «Jeg har sagt dere det, men dere tror meg ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

26. Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.

27. Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

28. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.

30. Jeg og Faderen er ett.»

31. Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.

32. Jesus sa til dem: «Mange gode gjerninger som er fra Faderen, har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?»

33. Jødene svarte: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»

34. Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder?

35. De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.

36. Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37. Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.

38. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at jeg er i Faderen og Faderen i meg.»

39. Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem.

40. Jesus drog da igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet hvor Johannes hadde døpt. Der ble han en tid.

41. Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»

42. Og det var mange der som kom til tro på Jesus.