Johannes’ evangelium 11 NB

1. Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i.

2. Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk.

3. Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk.

4. Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.

5. Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

6. Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var.

7. Da først sier han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea.

8. Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig prøvde judeerne å steine deg, og du drar dit igjen?

9. Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys.

10. Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham.

11. Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.

12. Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen.

13. Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn.

14. Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død!

15. Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham!

16. Tomas, han som ble kalt tvilling, sa da til sine med-disipler: La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham!

17. Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

18. Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte.

19. Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

20. Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset.

21. Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!

22. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.

23. Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp!

24. Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.

25. Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

26. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

27. Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.

28. Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg.

29. Da hun hørte det, sto hun fort opp og gikk til ham.

30. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.

31. Da nå de jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, fulgte de etter. De tenkte at hun ville gå til graven for å gråte der.

32. Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!

33. Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet.

34. Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se!

35. Jesus gråt.

36. Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!

37. Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død?

38. Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.

39. Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.

40. Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?

41. De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.

42. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.

43. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

44. Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

45. Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham.

46. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.

47. Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn.

48. Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk.

49. Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting!

50. Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne.

51. Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,

52. og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

53. Fra den dagen la de planer om å drepe ham.

54. Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant judeerne. Han dro bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efra’im. Der holdt han til med disiplene sine.

55. Men jødenes påske var nå nær, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg.

56. De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de sto i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden?

57. Men yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen fikk vite hvor han var, da skulle han melde fra om det, så de kunne gripe ham.