Johannes’ evangelium 12 NB

1. Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde.

2. Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.

3. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft.

4. Da sier Judas Iskariot, en av disiplene hans, han som skulle komme til å forråde ham:

5. Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?

6. Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjertet, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den.

7. Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for gravferden min!

8. For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

9. En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde.

10. Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus,

11. fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus.

12. Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem.

13. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

14. Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet:

15. Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.

16. Dette skjønte ikke disiplene hans fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

17. Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det.

18. Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

19. Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!

20. Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.

21. Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

22. Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus.

23. Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort!

24. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

25. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

26. Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.

27. Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.

28. Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!

29. Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

30. Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.

31. Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

32. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.

33. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

34. Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?

35. Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

36. Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.

37. Men enda han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham.

38. Det var for at dette ordet hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt - som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskapet vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for?

39. Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: -

40. Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem.

41. Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet, og talte om ham.

42. Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

43. For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

44. Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

45. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

46. Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.

47. Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

48. Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

49. For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.

50. Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.