Johannes’ evangelium 13 N78BM
1. Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2. De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham.
3. Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.
5. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet.
6. Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»
7. Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
8. «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus.
9. Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
10. Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.»
11. For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12. Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13. Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter.
15. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
(Matt 26,20–25; Mark 14,17–21; Luk 22,21–23)17. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.
18. Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.
19. Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han».
20. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
21. Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og utbrøt: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22. Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
23. En av dem, den disippel som Jesus hadde kjær, satt til bords ved siden av Jesus.
24. Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
25. Han lente seg da tilbake mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»
26. Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke i fatet og gav det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
27. Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre.»
28. Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
29. Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
Et nytt bud30. Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
31. Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham.
32. Og er Gud blitt forherliget ved ham, skal Gud også gi ham del i herligheten, og han skal gjøre det snart.
33. Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå igjen til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
34. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
(Matt 26,33–35; Mark 14,27–31; Luk 22,31–34)35. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
36. Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.»
37. «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38. Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.