Logo
🔍

Johannes’ evangelium 19 N78BM

«

1. Pilatus grep nå Jesus og lot ham piske.

2. Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de la en purpurkappe om ham.

3. Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.

4. Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»

5. Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: «Se det mennesket!»

6. Men da overprestene og deres menn fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.»

7. Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»

8. Da Pilatus hørte dette, ble han enda mer redd.

9. Og han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus gav ham ikke noe svar.

10. «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?»

11. Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.»

(Matt 27,22–26; Mark 15,12–15; Luk 23,21–25)

12. Etter dette forsøkte Pilatus å gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»

13. Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg på dommersetet, som stod på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata.

14. Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her står deres konge!»

15. Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste deres konge?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren,» sa overprestene.

(Matt 27,31–56; Mark 15,21–41; Luk 23,26–49)

16. Da overgav han Jesus til dem, for at han skulle korsfestes.

17. Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata.

18. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.

19. Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset. Den lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.

20. Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk.

21. Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.»

22. Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»

23. Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem mellom seg. Hver av de fire soldatene fikk en del. De tok også kjortelen, som var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned.

24. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette skriftordet bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kappe. Dette gjorde soldatene.

25. Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.

26. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: «Kvinne, det er din sønn.»

27. Deretter sa han til disippelen: «Det er din mor.» Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.

28. Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»

29. Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.

30. Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.

31. Det var helgaften, og de døde måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene bad derfor Pilatus om at bena måtte brytes på dem, og likene bli tatt ned.

32. Soldatene kom da og brøt bena først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus.

33. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de brøt ikke hans ben.

34. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

35. Og den som har sett det, han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så også dere skal tro.

36. Dette skjedde for at det skriftordet skulle gå i oppfyllelse: Ikke et ben ¬skal brytes på ham.

(Matt 27,57–61; Mark 15,42–47; Luk 23,50–56)

37. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham ¬som de har gjennomboret.

38. Josef fra Arimatea bad nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu legeme. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet, fordi han var redd for jødene. Pilatus gav ham lov, og han kom og tok legemet ned.

39. Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.

40. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når noen begraves.

41. Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage og i den en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i.

42. Der la de nå Jesus, fordi det var helgaften for jødene, og graven var så nær.

»