Johannes’ evangelium 2 NB

1. Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.

2. Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.

3. Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

4. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.

5. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre.

6. Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker.

7. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

8. Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

9. Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham:

10. Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå!

11. Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham.

12. Etter dette dro han ned til Kapernaum, han selv, hans mor, hans brødre og hans disipler. Der ble de noen få dager.

13. Jødenes påske var nå nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.

14. I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.

15. Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han.

16. Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod!

17. Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.

18. Jødene tok da til orde og sa til ham: Hva for tegn viser du oss, siden du gjør dette?

19. Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.

20. Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager?

21. Men han talte om sitt legemes tempel.

22. Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

23. Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegnene han gjorde.

24. Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle,

25. og fordi han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste han hva som bodde i mennesket.