Johannes’ evangelium 4 NB

1. Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

2. - enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans -

3. da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

4. Han måtte da reise gjennom Samaria.

5. Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.

6. Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

7. Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

8. Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.

9. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.

10. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

11. Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?

12. Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?

13. Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

14. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

15. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!

16. Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit.

17. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!

18. For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

19. Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!

20. Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.

21. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

22. Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

23. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.

24. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

25. Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.

26. Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

27. I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne?

28. Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der:

29. Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?

30. De dro da ut fra byen og kom til ham.

31. I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et!

32. Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!

33. Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham?

34. Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

35. Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!

36. Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.

37. For her er det et sant ord at én sår og en annen høster.

38. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.

39. Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.

40. Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager.

41. Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord.

42. Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser.

43. Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea.

44. For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

45. Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden.

46. Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.

47. Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.

48. Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

49. Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!

50. Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

51. Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde.

52. Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.

53. Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus.

54. Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.