Johannes’ evangelium 5 BGO

1. Etter dette var det en høytid for jødene, og Jesus dro opp til Jerusalem.

2. I Jerusalem er det en dam like ved Saueporten, som på hebraisk kalles Betesda og som har fem søyleganger.

3. I disse lå det en stor mengde syke mennesker, blinde, lamme og uføre, som ventet på at vannet skulle bli rørt opp.

4. En engel steg nemlig ned i dammen til visse tider og rørte opp vannet. Den som kom først uti etter at vannet var opprørt, ble frisk, uansett hvilken sykdom han led av.

5. Det var en mann der som hadde hatt en sykdom i 38 år.

6. Da Jesus så ham ligge der og visste at han allerede hadde hatt det slik lenge, sa Han til ham: «Vil du bli frisk?»

7. Den syke mannen svarte: «Herre, jeg har ikke et menneske som kan få meg uti dammen når vannet blir opprørt. Mens jeg er på vei, går en annen uti før meg.»

8. Jesus sier til ham: «Reis deg, ta opp sengen din og gå!»

9. Straks ble mannen frisk, tok opp sengen sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.

10. Derfor sa jødene til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat. Du har ikke lov til å bære sengen.»

11. Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: ‘Ta sengen din og gå!’ »

12. Da spurte de: «Hvem er Den Mannen som sa til deg: Ta sengen din og gå?»

13. Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg tilbake av hensyn til den store folkemengden som var på stedet.

14. Deretter fant Jesus ham i tempelet, og Han sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, så ikke noe verre skal ramme deg.»

15. Mannen gikk da av sted og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16. På grunn av dette forfulgte jødene Jesus, og de prøvde å få Ham drept fordi Han hadde gjort alt dette på sabbaten.

17. Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider.»

18. Derfor forsøkte jødene enda mer å få Ham drept, for ikke bare brøt Han sabbaten, men Han sa også at Gud var Hans Far, og gjorde seg selv lik Gud.

19. Da svarte Jesus og sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Far gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan.

20. Far elsker Sønnen og viser Ham alt det Han selv gjør. Han skal vise Ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.

21. Slik Far vekker opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil.

22. Far dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen,

23. for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, som sendte Ham.

24. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.

25. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst. Og de som hører, skal leve.

26. Slik som Far har liv i seg selv, har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

27. Han har også gitt Ham myndighet til å holde dom fordi Han er Menneskesønnen.

28. Undre dere ikke over dette. For den timen kommer da alle som er i gravene, skal høre Hans røst

29. og komme fram – til livets oppstandelse de som har gjort godt, og til dommens oppstandelse de som har gjort ondt.

30. Jeg kan ikke gjøre noe ut fra Meg selv. Etter det Jeg hører, dømmer Jeg. Og Min dom er rettferdig, for Jeg søker ikke Min egen vilje, men Fars vilje, Han som har sendt Meg.

31. Dersom Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd ikke sant.

32. Det er en annen som vitner om Meg, og Jeg vet at Hans vitnesbyrd om Meg er sant.

33. Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet om sannheten.

34. Ikke at Jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men Jeg sier alt dette for at dere skal bli frelst.

35. Han var lampen som brant og lyste, og for en tid var dere villige til å glede dere i hans lys.

36. Men Jeg har et større vitnesbyrd enn det som kom fra Johannes, for de gjerningene Far har gitt Meg å fullføre, de gjerningene Jeg gjør, vitner om Meg – at Far har sendt Meg.

37. Far selv, som har sendt Meg, har vitnet om Meg. Dere har aldri verken hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse.

38. Men dere har ikke Hans Ord boende i dere, for Den Han sendte, tror dere ikke.

39. Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.

40. Men dere vil ikke komme til Meg så dere kan ha liv.

41. Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

42. Men Jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

43. Jeg er kommet i Min Fars navn, og dere tar ikke imot Meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, tar dere imot ham.

44. Hvordan kan dere tro, dere som tar ære fra hverandre, og den æren som kommer fra Den eneste Gud, søker dere ikke?

45. Tenk ikke at det er Jeg som skal anklage dere for Far. Det er én som anklager dere, Moses, han dere har satt deres lit til.

46. Hvis dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg.

47. Men tror dere ikke hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine Ord?»