Johannes’ evangelium 6 BGO

1. Deretter dro Jesus over Galileasjøen, også kalt Tiberiassjøen.

2. Han ble fulgt av en stor folkemengde, fordi de så tegnene Han gjorde på de syke.

3. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte Han seg sammen med disiplene.

4. Påsken, jødenes høytid, var nær.

5. Da Jesus løftet øynene og fikk øye på en stor folkemengde som kom imot Ham, sier Han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?»

6. Dette sa Han for å prøve ham, for Han visste selv hva Han ville gjøre.

7. Filip svarte Ham: «Brød for 200 denarer er ikke nok så hver enkelt av dem kan få et lite stykke.»

8. En av disiplene Hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham:

9. «Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?»

10. Da sa Jesus: «Få folket til å sette seg ned!» Det var mye gress på stedet og mennene satte seg i et antall på omkring 5000.

11. Jesus tok brødene, og da Han hadde bedt takkebønnen, delte Han dem ut til disiplene, og disiplene ga til dem som hadde satt seg ned. På samme måte av småfiskene, så mye de ville ha.

12. Da alle var blitt mette, sier Han til disiplene sine: «Samle inn stykkene som er igjen, så ingenting går til spille.»

13. Da samlet de inn alt og fylte tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem som hadde spist av de fem byggbrødene.

14. Etter at de hadde sett det tegnet Jesus gjorde, sa disse menneskene: «Han er i sannhet Profeten, Han som skal komme til verden.»

15. Jesus visste at det var like før de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge. Derfor dro Han tilbake til fjellet for å være helt for seg selv.

16. Da kvelden kom, gikk disiplene Hans ned til sjøen,

17. gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

18. Sjøen begynte å gå høyt fordi det blåste en kraftig vind.

19. Da de hadde rodd omkring 25 eller 30 stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

20. Men Han sier til dem: «Det er Jeg. Frykt ikke!»

21. De ville da ta Ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

22. Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen annen båt der. Det var bare den ene båten, og Jesus hadde ikke gått om bord i den sammen med disiplene. Disiplene hadde dratt av gårde alene.

23. Det kom imidlertid andre båter fra Tiberias, nær det stedet hvor de spiste brød etter at Herren hadde bedt takkebønnen,

24. da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene Hans, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

25. Da de fant Ham på den andre siden av sjøen, sa de til Ham: «Rabbi, når kom Du hit?»

26. Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Dere leter etter Meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

27. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Far har satt sitt segl på Ham.»

28. Da sa de til Ham: «Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?»

29. Jesus svarte dem: «Dette er Guds gjerning: Tro på Ham Gud har sendt.»

30. Derfor sa de til Ham: «Hvilket tegn gjør så Du, så vi kan se det og tro Deg? Hva er det Du gjør?

31. Våre fedre spiste manna i ørkenen. Som det står skrevet: Han ga dem brød fra Himmelen å ete.»

32. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra Himmelen, men Min Far gir dere det sanne brød fra Himmelen.

33. For Guds brød er Han som kommer ned fra Himmelen og gir liv til verden.»

34. Da sa de til Ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»

35. Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.

36. Jeg har sagt til dere at dere har sett Meg, og likevel tror dere ikke.

37. Alle dem som Far gir Meg, kommer til Meg, og den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut.

38. For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.

39. Dette er Fars vilje, Han som sendte Meg: At av alt det Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe , men Jeg skal oppreise det på den siste dag.

40. Og dette er Hans vilje som har sendt Meg: At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

41. Jødene klaget da på Ham fordi Han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra Himmelen.»

42. De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, og kjenner vi ikke Hans far og mor? Hvordan kan Han da si: Jeg er kommet ned fra Himmelen?»

43. Derfor tok Jesus til motmæle og sa til dem: «Klag ikke dere imellom!

44. Ingen kan komme til Meg uten at Far, som har sendt Meg, drar ham. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.

45. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Så enhver som har hørt og lært av Far, kommer til Meg.

46. Ikke slik at noen har sett Far, uten Han som er fra Gud. Han har sett Far.

47. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, har evig liv.

48. Jeg er livets brød.

49. Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.

50. Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, for at en skal spise av det og ikke dø.

51. Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Brødet som Jeg skal gi, er Mitt legeme, som Jeg vil gi for verdens liv.»

52. Derfor trettet jødene med hverandre og sa: «Hvordan kan Denne Mannen gi oss sitt legeme å spise?»

53. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere.

54. Den som spiser Mitt legeme og drikker Mitt blod, har evig liv, og ham skal Jeg reise opp på den siste dag.

55. For Mitt legeme er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke.

56. Den som spiser Mitt legeme og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg blir i ham.

57. På samme måte som Den levende Far utsendte Meg, og Jeg lever ved Far, slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg.

58. Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og siden døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»

59. Dette sa Han mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.

60. Mange av disiplene Hans som hørte dette, sa da: «Dette er hard tale, hvem kan høre på den?»

61. Siden Jesus visste med seg selv at disiplene Hans klaget over dette, sa Han til dem: «Er dette til anstøt for dere?

62. Hva da om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor Han var før?

63. Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv.

64. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som ville forråde Ham.

65. Han sa: «Derfor har Jeg sagt dere at ingen kan komme til Meg uten at det blir gitt ham av Min Far.»

66. Etter den tid trakk mange av disiplene Hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med Ham.

67. Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»

68. Men Simon Peter svarte Ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs Ord.

69. Vi er kommet til tro og erkjent at Du er Kristus, Den levende Guds Sønn.»

70. Jesus svarte dem: «Har Jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»

71. Han siktet til Judas Iskariot, Simons sønn, for det var han, en av de tolv, som skulle forråde Ham.