Johannes’ evangelium 6 N11BM

1. Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2. En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.

3. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

4. Påsken, jødenes høytid, var nær.

5. Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»

6. Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

7. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»

8. En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:

9. «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10. Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.

11. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.

12. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»

13. De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.

14. Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»

15. Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.

16. Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen.

17. De gikk om bord i en båt for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

18. Sjøen gikk høy, for det blåste en kraftig vind.

19. Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde.

20. Men Jesus sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!»

21. De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.

22. Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.

23. Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet.

24. Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.

25. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»

26. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

27. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»

28. Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»

29. Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

30. «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.

31. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»

32. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.

33. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»

34. Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»

35. Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

36. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.

37. Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.

38. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

39. Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.

40. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

41. Jødene murret mot ham fordi han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.»

42. Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både faren og moren hans. Hvordan kan han da si at han er kommet ned fra himmelen?»

43. Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen!

44. Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

45. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.

46. Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.

47. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

48. Jeg er livets brød.

49. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.

50. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.

51. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»

52. Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»

53. Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.

54. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

55. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.

56. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.

57. Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

58. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

59. Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.

60. Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

61. Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?

62. Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

63. Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.

64. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

65. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»

66. Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.

67. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»

68. Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

70. Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel!»

71. Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.